NYREALISMEN

1. Hvilken litterær skikkelse forestiller statuen på bildet?
- Skikkelsen skal forestille An Magritt som bodde på Røros. Hun er en fiktiv person og er hovedpersonen i Johan Falkbergets roman Nattens brød (1940-1959) som er et firebindsverk.

2. Forklar begrepet ”tradisjonalisme”.
- Tradisjonalisme er en sterk tilknytning til, eller en sterk vilje til å holde på tradisjoner. Den tradisjonelle kulturen bryter ikke bevisst med de eksisterende uttrykksformene, men bruker dem og utvikler dem videre.

3. Hva kjennetegner nyrealismen fra de første tiårene på 1900-tallet?
- I det første tiåret av 1900-tallet skjedde det et generasjonsskifte blant norske forfattere. Ibsen, Bjørnson, Kielland, Skram, Lie og Obstfelder, som alle hadde satt et sterkt preg på kulturlivet, døde mellom 1900-1910. Nå debuterte nye forfattere. Det de videreførte var den realistiske tradisjonen fra 1800-tallet.

4. Presenter tre av forfatterne på side 157−163 og vis til tekster av dem i tekstsamlingen.

- Sigrid Undset: (1882-1949): Undset ble født i Danmark i 1882. Hun var imot nazismen og ga sitt engasjement i jødenes skjebne under 2 verdenskrig. Hun måtte rømme fler ganger for å ikke bli tatt av nazismen. ’’Men mennesket hjerter forandres aldeles intet i alle dager’’ Er et litterært verk som kommer fra ’’Fortellinger om kong Arthur og ridderene av det runde bord. ’’

- Johan Falkberget (1879-1967): Han ble født på gården Falkberget i Røros kommune, og begynte sin yrkeskarriere som gruvearbeider. Han en kjent som en norsk forfatter, gårdseier og stortingsrepresentant. I mange av hans romaner skildrer han arbeidernes arbeidsvilkår i gruvesamfunnet. Han er kjent som forfatteren bak Den fjerde nattevakt (1923) fra trebindsverket Christianus Sextus, og firebindsverket Nattenes brød (1940-1959), hvor kjærlighetsdrama er sentralt.

- Knut Hamsun (1859-1952) ble født i Vågå. Han regnes som en av det 20. århundres mest innflytelsesrike litterære stilister, og står for opphavet til den moderne roman. Han startet tidig å skrive, og det sies at gjennombruddet hans var da han kom med romanen Sult i 1890. Da Knut Hamsun viste sin interesse i nazisme, var det mange som vendte ryggen og sluttet sin begeistring for diktene hans. Han skrev en rekke litterære verker en av de var ’’Markens Grøde’’ i 1917.


5. Hvordan vil du plassere de tre forfatterne i forhold til det moderne prosjektet?
- Det moderne prosjektet er kjent som en tid hvor man gikk fra at man var bundet til en spesiell skrivestil, til å bli et mer moderne og fri tid hvor forfatterne skrev mer åpent. Hamsun, Falkberg og Undset er alle kjent for å skrive modernistiske verk. De var opptatt av å skrive frie verk og fulgte derfor opp den modernistiske skrivemåten.

Kilder:
http://nn.wikipedia.org/wiki/An-Magritt
http://www.karlehenrik.com/johan_1.jpg

Analyse av diktet ’’Landskap med Gravmaskiner’’

Landskap med gravemaskiner
"De spiser av skogene mine.
Seks gravemaskiner kom og spiste av skogene mine.
Gud hjelpe meg for en skapning på dem. Hoder
uten øyne og øynene i baken.
De svinger med kjeftene på lange skaft
og har løvetann i munnvikene.

De eter og spytter ut, spytter ut og eter,
for de har ingen strupe mer, bare en diger
kjeft og en rumlende mave.
Er dette et slags helvete?

For vadefugler. For de altfor kloke
pelikaner?

De har blindende øyne og lenker om føttene.
De skal arbeide i århundrer og tygge blåklokkene
om til asfalt. Dekke dem med skyer av fet ekshaust
og kald sol fra projektører.

Uten struper, uten stemmebånd og uten klage."

Fra Hemmelig liv (1954)

Analyse



Diktet er skrevet av Rolf Jacobsen (1907- 1994), og bestod i samlingen ’’Hemmelig liv’’ som ble utgitt i 1954. Etter at man får lest teksten, skjønner man at Jacobsen hadde en mening om landskapsutviklingen. Jacobsen fokuserte på å levere budskapet i diktet til leserne, og frahold seg fra rim, rytme og gjentagelser.

Diktet handler for det meste om hvordan den teknologiske utviklingen misbruker og tar over naturen. Jacobsen har tenkt nøye på ordene han har brukt i diktet, for de kan ha flere betydninger. Gravmaskinene blir sammenlignet med dyr uten følelser som er skapt for å arbeide i århundrer uten å høre en klage fra dem. Vi forstår fort at diktet prøver å fortelle oss at naturen og jordas landskap er for verdigfull til å bli ødelagt med forurensing, nye bygginger og teknologisk utvikling.

Diktet starter med å beskrive seks gravmaskiner som spiser av skoger. Gravmaskinene beskrives med bindende øyne, lenker om føttene og sultne maver. Deres oppgave er å omgjøre vadefuglene, pelikanene og blåklokkene til asfalt og bygginger. Sitatet ’’ Er dette en slags helvete?’’ kommer opp midt i diktet. Dette fordi Jacobsen selv har et nært forhold til det naturlige landskapet og blir forvirret når han ser dette.

Vendepunktet i diktet er skrevet med sitatet ’’For vadefugler. For de altfor kloke pelikaner’’. Vadefuglene og pelikanene kan selv beskrives ut fra utseendet med store nebb, lange tynne struper som dem samler mat med. Dette kan være assosiasjoner til gravmaskinene som spiser på det naturlige landskapet vårt.

Menneskene står bak dette, og vi utrydder ressursene så det kanskje ikke er noe igjen til kommende generasjoner. Det er vi mennesker som er ansvarlig for dette og må finne dette til noe bedre.

Modernisme og nyromantikk

Gjør kort rede for særtrekk ved modernismen som litterær retning.

Som en litterær retning kan modernismen regnes som en sjanger som bryter med de vanlige tradisjonene. Modernismen er en reaksjon mot det moderne. I det moderne ligger det opplysning, fornuft og framtidsoptimisme. Modernismen nå ser på moderniteten som meningsløst og den modere fornuften uten sammenheng. Årsaken til dette kan være den politiske utviklingen der det omfattes med endringer i samfunnsutviklingen med nye tanker og oppdagelser som splinter menneskenes forestillinger om både det indre og ytre verdensrommet.

Sigbjørn Obstfelder
Hva er bakgrunnen for at forfattere og kunstnere bryter med tradisjonell form rundt 1890?

Grunnen til at forfattere og kunstnere bryter med tradisjonellform rundt 1890 er som nevnt den politiske utviklingen og utbruddet av den store verdenskrigen. Flere skildret sjokket dem følte under krigsutbruddet, slik som Tarjei Vesaas. På 1900tallet begynte man å skildre andre sjokkopplevelser som økonomisk krise, framvekst av fascisme og nazisme, jødeforfølgelse, ny verdenskrig, atomtrussel, kald krig og lignende.

Gi en kort presentasjon av Sigbjørn Obstfelder.

Sigbjørn Obstfelder ble født i 1866. Han vokste opp hadde 15 søsken, moren og faren. Moren døde da han kun var 14 år gammel.
Obstfelder studerte filologi i begynnelsen, men avsluttet med en teknikerutdannelse. Seinere ble han oppmuntret av venner til å bli forfatter. I 1892 kom han inn i et miljø som ga han selvtillit og tro på sine egne evner og begavelse. Så han bestemte han seg for å leve av skrivingen. Han hadde helt siden skolegangen skrevet små fortellinger, dikt og artikler som han hadde spart på.
Obstfelder kom med sin første diktsamling i 1993. Året etter ga han ut noveller og en rekke artikler der han kjempet for naturalistene.

Han reise mye rundt Europa, og ble preget av de forskjellige nasjonalitetene og som 33 år gammel ble han plutselig syk og døde av tuberkulose.
Hva er bakgrunnen for betegnelsen nyromantikk på Obstfelders lyrikk?
Bakgrunnen for at Obstfelder regnes som en nyromantikker er fordi hans dikt handler om mystisk-religiøse forbindelser mellom menneske, natur og guddom. Obstfelder skrev med en fremmedfølelse til ulike fagelementer der han fulgte egne lover og bryt med de faste verseformene. Ord og emnevalgene hans var utradisjonelle og upoetiske.

Tolk diktet Jeg ser.

Diktet består av flere korte og lengre vers. Vers én beskriver verden kosmisk, det som finnes over jordoverflaten. Det begynner med at jeg-personen ser på den hvite himmel, så videre blir det gråblåe skyer til den forandrer seg til blodig sol som kan ha en betydning med kveld og solnedgang. Dette kan sammenliknes hvordan hverdagen i samfunnet har forandret seg for flere.
I det andre lange verset beskrives jorden og byen mer konkret. I det tredje lange verset beskrives menneskene og dyr på jorda. Mens dette beskrives så kommer det frem at jeg-personen står utenfor dette, fordi han forteller oss det han ser. I det siste lange verste får vi vite at jeg-personen føler at han ikke tilhører til samfunnet han lever i og kanskje ikke til denne verden heller. Jeg-personen virker isolert, i ubalanse og forvirret over det han ser rundt seg.
Obstfelder bruker virkemidlene gjentagelser og kontraster. Gjentagelser kan man tydelig se i diktet, mens kontraster ligger mellom linjene. Kontrasten utenfor og innenfor jordkloden er brukt i hele teksten.

Pek på modernistiske trekk i diktet Jeg ser.

Utifra bruddet innenfor litterære sjangere i lyrikken kan jeg se at diktet bryter med gamle normer. Den tradisjonelle diktformen med oppbygging i strofer, rim og rytme brukes ikke lenger til å uttrykke den nye opplevelsen av verden. Modernisten Obstfelder bruker fri språk bort fra alle regler. Rytmen er fri og bildebruken er annerledes.
Sitatet ’’Jeg ser, jeg ser… Jeg er visst kommet på feil klode! Her er så underligg…’’ kan beskrive hele den modernistiske livsfølelsen i konsentrat.
Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Litter%C3%A6r_modernisme
http://www.daria.no/skole/?tekst=268
Norskboken

Peter Christen Asbjørnsen

Peter Christen Asbjørnsen var fra Christiania og utdannet seg som norsk forfatter, folkeminnesamler, forstmann og naturviter. Han og barndomsvennen Jørgen Moe begyne å skrive eventyr og fortellinger. De begynte med å skrive dansk, men når det gjaldt de muntlige fortellingene endret stilen seg. Mange norske ordvalg og setningsbygninger kom inn i fortellingene. Han prøvde alltid å gjøre utgavene sine mer norskere og muntlige i tonen og hadde et ønske om at tekstsamlingene hans skulle følge språkutviklingen i landet.

Eventyrene og fortellingene skulle være utrykk for folkeånden og innholdet skulle være livsnære folkelivsskildringer.

Asbjørnsen ønsket å fortelle friskt, humørfylt og skildre alltid levende der ingenting gikk av veien for folkelige kraftuttrykk. Han vekslet også mellom folkeskrifter og populærvitenskapelige artikler (Introduserte Darwins utviklingslære for norske lesere gjennom en artikkel).

Asbjørnsen skrev mange verker både alene og gjennom samarbeid med andre. Han skrev blant annet folkeminner og litterære utgivelser og vitenskapelige utgivelser. Hans mest kjente verk er :

• Norske folkeeventyr (i samarbeid med Jørgen Moe).
• Originalutgaven (i 1843-44).
• Om Myrdyrkning (i 1856).


http://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Christen_Asbj%C3%B8rnsen

Norsk språkhistorie på 1800-tallet

1. Pek på sammenhengen mellom språk og nasjonsbygging.
Når det gjelder sammenhengen mellom språk og nasjonsbygging på 1800 tallet, var nasjonen kjennetegn språket. Når Norge ble et egent land, måtte de også ha et egent tale og skrive språk som Ivar Åssen formete.


2. Gjør rede for hvordan romantikken som åndsretning både var utgangspunkt og drivkraft for den norske språkdebatten på 1800-tallet.
Romantikken var en reaksjon på opplysningstiden. Den kan også ses på en tilbakkevenning på gamle og tradisjonelle holdinger til nasjonen. Vidre birdra grunnloven til å styrke nasjonen og spårket. Under språkdebatten debatterte blant annet Ivar Aasen, Henrik Wergeland, Johan Sebastian Welhaven og Knud Knudsen.


3. Hvem var morsmålets ’’besteforeldre’’ og hvilke språksyn sto de for. Nevn en sentral dikter som støttet hver av dem, og forklar hvordan.
Morsmålets ’’besteforeldre’’ var Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven. Henrik Wergeland ville fornorske språket, og mente at det norske folk skulle ha et egent språk. Johan Sebastian Welhaven mente det motsatte. På denne tiden var Norge under Danmarks styre. Dette var grunnen til at Welhaven ikke ønsket å skille seg fra det daske språket som holdt til i Norge.


4. Forklar hvilken betydning Asbjørnsen og Moes eventyrsamlinger har hatt for utviklingen av det norske bokmålet.
Eventyrsamlingene til Asbjørnsen og Moes skjedde ved at de gikk rundt i Norge og samlet på gamle eventyrer. Språket rundt om i Norge på denne tiden var veldig forskjellig fra sted til sted. Skrift språket var dansk, mens talespråket var norsk. Forfatterne Asbjørnsen og Moes hadde derfor problemer med å forstå alt hva folk fortale dem pga språkvansker. Dette førte dem til den ’’gyllen mellomvei’’, der de skriver dansk men kan også komme til å bruke fornorskete ord som de kursiverer i teksten.


5. Finn ut hva som er spesielt norsk eller muntlig uttrykksmåte i de ord og uttrykk som er kursiverte i følgende eventyrtekst (En nat i nordmarken, 1842 av Asbjørnsen)
Ord som ”kjæledyret” og ’’tjenestejente’’ var norske ord som ble trukket inn dansk tekst. Disse ordene ble kursivert.



6. Tegn et portrett av Knud Knudsen og gjør greie for språksynet hans. Hvilke diktere støttet og tok i bruk fornorskingslinjen?
Knud Knudsen var en pedagog og satte inn en stor innsats i skriftspråket og mente at det norske folk skulle ta vare på sine gamle talemåter. Han mente at språket skulle utvikles men at det ville ta en viss tid og at det ville skje gradvis. Det var flere diktere som støttet han blant annet Bjørnstjerne Bjørnson.



7. Tegn et portrett av Ivar Aasen og gjør greie for spårksynet hans. Hvilke diktere støttet og tok i bruk Landsmålet?
Ivar Aasen ønsket å omgjøre det daske skriftspråket som pågikk i Norge til norsk skriftspråk. Etter reisen rundt om i Norge for å samle på dialekter som skulle bli et norsk skrivespråk utga han to bøker: ‘’Det norske Golkesprogs Grammatikk’’ og ’’Ordbøk over det norske Folkesprog’’ i 1848 og 1850).


8. Forklar Knudsens slagord: ’’Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej’’.
Slagordet til Knud Knudsen ’’Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej’’ prøvde å fortelle at man ønsket en sakte forandring for at folk skulle ha tid til å nyte forandringen.


9. Gjør greie for rettskrivningsmøtet i Stockholm i 1869. Hva var bakgrunnen, hvem deltok og hva ble resultatet?
Rettskrivningsmøtet i 1869 i Stockholm var et høydepunkt for språkforandringen. Meningen her var å ta bort avstanden mellom dansk og svens når det gjaldt skrivemåten. De som deltok i dette møtte var ivrige skandinavister som ønsket å gjøre noe med språket som blant annet Knudsen, Ibsen og Bjørnson. Resultatet ble at man fikk bort den danske talemåten i Sverige og det samme i Norge seinere.


10. Hva gikk jamstillingsvedtaket i 1885 ut på?
Jamstillingsvedtaket i 1885 gikk ut på at landsmålet skulle likestilles med både norsken og dansken. Her kunne man da velge selv hvilket språk man ville benytte.

11. I 1878 ble det vedtatt at ’’Undervisningen i Almueskolen saa vidt mulig skulle meddels paa Børnenes eget Talesprog’’. Hva var grunnene til det?
På denne tiden var Norge sin egen stat og utsagnet over viser til at også elever på skolen skulle snakke norsk i undervisningstiden som det var ulovelig før. Hele undervisningen på skolen skulle pågås på norsk.

Henrik Ibsen og Villanden

1. Presenter Henrik Ibsen og plasser ham litteraturhistorisk. Maks 350 ord. Bruk hyperlenker.

Henrik Ibsen var født i 1828 og døde i 1906. Ibsen var en norsk dramatiker og ble omtalt som det moderne dramas far. Han har en stor internasjonal betydningsfull, der han har påvirket en rekke kunster. Han har skrevet flere kjente verk som nå enda spilles på teater. Hans mest kjente verk er ’’Peer Gynt’’, ’’Kejser og Galilæer’’ og ’’Gengangere’’.

I barndommen vokste Ibsen opp i sin velstående familie i Skien. Faren hans var en forretningsmann. Som 8åring mistet familien hans formuen, og Henrik Ibsen måtte selv ut for å arbeide. Han var ikke noe spesielt flink på skolen, og drev å skrev tekster på egenhånd. Tekstene hans ble sendt til teater der hvor de ble godkjent og dramatisert.

Ibsen bodde for det meste i utlandet, og ble inspirert blant annet av internasjonal kultur. Ut fra dette skrev han sine verdenskjente verk.

2. Gjør greie for ulike fasene i Henrik Ibsens forfatterskap. Maks 250 ord. Bruk hyperlenker.

Livet til Henrik Ibsen kan deles inn i 3 faser innenfor forfatterskap. Den første fasen handler om historiske-, ide-, og diktdramaer. Den andre fasen kjennetegnes av borgelige samtids og realistiske dramaer. Den siste fasen handler om psykologiske dramaer.

I fase en begynte Henrik Ibsens forfatterskap i perioden nasjonalromantikken. I denne perioden prøvde han å skildre virkeligheten med detaljer sånn at samfunnet fikk vite sannheten om staten.

I fase to var Ibsen opptatt av samfunnsrammer og ville ha bort kvinneundertrykkelsen.

I fase tre var Ibsen opptatt av mennesket som individ. Han ville ta bort hindringer som hindrer mennesket i å utfolde og følge sine drømmer.


3. Hva innebærer ”den rstrospektive metoden” som kjennetegner Henrik Ibsens dramaer? Bruke noen eksempler fra Villanden til å vise hvordan metoden er tatt i bruk. Maks 400 ord.

Den retrospektive metoden er en fortellerteknikk som brukes i skjønnlitteratur, teater og film. Slike metoder blir brukt mye på secenen. Da begynner dramaet med konflikter. Gjennom konfliktene for vi innblikk i historien bak konfliktene og konsekvensene som har skjedd av handling i fortiden.

Verkene til Ibsen ble oversatt til flere språk over hele verden. Verkene hans hadde særlig oppfølging av denne metoden. Det eksempel på verkene som brukte slik metode er Villanden der verket hans handler og forteller om sosial engasjement og samfunnsmessige analyse.

Ibsen ønsket å skape illusjon av virkeligheten og benyttet metoder for å få publikum til å tro at de satt og tittet i stua til folk. Språkvalget var viktig å tenke gjennom, som ble fordelt til forskjellige roller. Skuespillerne fikk utdelt språk etter hvilken rolle de spilte. Noen kunne snakke dialekt, dansk-norsk mens andre kunne snakke svulstig overklassemål.


http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Ibsen
http://denkulegeita.blogspot.com/2009/01/henrik-ibsen.html
http://www.vgskole.no/teachers/norsk/litteratur/1850_1900/realismen2.php#ibsen
http://no.wikipedia.org/wiki/Retrospektive_teknikk
http://www.daria.no/skole/?tekst=2890

Det moderne gjennombruddet

1. Litteraturens program
Gi en nærmere forklaring på Georg Brandes’ berømte programformulering: ”Det at en literatur i vore Dager lever, viser sig i, at den sætter problemer under debatt.”

Georg Brandes berømte programformulering dukket opp i perioden kritisk realisme (1870-90). Han mente selv at framskrittet som vi hadde blitt inspirert av Europa hadde kommet til Norge, hang det fortsatt gammeldags holdinger til ekteskap, religion, kvinne, skole osv. Han ville ha forandring på dette for få alle disse spørsmålene under debatt i samfunnet.
2. Realismebegrepet
Forklar hvorfor vi sier at naturalismen er en del av realismen. Hva er likhetene og forskjellene mellom disse to retningene når det gjelder skrivemåte og hensikten med diktningen?

Naturalismen er en retning innenfor realismen der opplegget var å være kritiske til samfunnet. Her var romantikken glemt og spørsmål og sannheter som nød, undertrykkelse og urettferdighet kom i sentrum.
Skrivemåten ble også endret under perioden. Naturalistene begynte å skildre virkeligheten med alle detaljer i verkene sine. Verkene kunne altså ikke ende godt, fordi sannheten var at hele samfunnet var i konflikt. Det ble også endring i skrivemåten mellom naturalismen og realismen. Naturalistene skulle fortelle hele sannheten, mens realistene skulle avdekke virkeligheten i verkene sine.
3. Bjørnstjerne Bjørnson
Presenter Bjørnstjerne Bjørnson som samfunnsmenneske og forfatter, og forklar hvorfor han fikk Nobelprisen i litteratur i 1903.

Bjørnstjerne Bjørnson som var et samfunnsmenneske og forfatter mente at det var alles plikt å jobbe og arbeide for virkelig likhet, virkelig frihet og virkelig opplysning. Han fikk blant nobelprisen for dette fordi han mente at Norge måtte være på hele folkets samvittighet.
4. Faderen
Pek på hvordan realismen kommer til uttrykk i novellen Faderen (1860) av Bjørnstjerne Bjørnson

Realismen kommer til uttrykk i novellen Faderen, fordi den handler om at rikdom ikke er det viktigste i livet. Bjørnson utrykker også at du ikke kan vinne kjærlighet med penger, men at man må tjene den selv.