NYREALISMEN

1. Hvilken litterær skikkelse forestiller statuen på bildet?
- Skikkelsen skal forestille An Magritt som bodde på Røros. Hun er en fiktiv person og er hovedpersonen i Johan Falkbergets roman Nattens brød (1940-1959) som er et firebindsverk.

2. Forklar begrepet ”tradisjonalisme”.
- Tradisjonalisme er en sterk tilknytning til, eller en sterk vilje til å holde på tradisjoner. Den tradisjonelle kulturen bryter ikke bevisst med de eksisterende uttrykksformene, men bruker dem og utvikler dem videre.

3. Hva kjennetegner nyrealismen fra de første tiårene på 1900-tallet?
- I det første tiåret av 1900-tallet skjedde det et generasjonsskifte blant norske forfattere. Ibsen, Bjørnson, Kielland, Skram, Lie og Obstfelder, som alle hadde satt et sterkt preg på kulturlivet, døde mellom 1900-1910. Nå debuterte nye forfattere. Det de videreførte var den realistiske tradisjonen fra 1800-tallet.

4. Presenter tre av forfatterne på side 157−163 og vis til tekster av dem i tekstsamlingen.

- Sigrid Undset: (1882-1949): Undset ble født i Danmark i 1882. Hun var imot nazismen og ga sitt engasjement i jødenes skjebne under 2 verdenskrig. Hun måtte rømme fler ganger for å ikke bli tatt av nazismen. ’’Men mennesket hjerter forandres aldeles intet i alle dager’’ Er et litterært verk som kommer fra ’’Fortellinger om kong Arthur og ridderene av det runde bord. ’’

- Johan Falkberget (1879-1967): Han ble født på gården Falkberget i Røros kommune, og begynte sin yrkeskarriere som gruvearbeider. Han en kjent som en norsk forfatter, gårdseier og stortingsrepresentant. I mange av hans romaner skildrer han arbeidernes arbeidsvilkår i gruvesamfunnet. Han er kjent som forfatteren bak Den fjerde nattevakt (1923) fra trebindsverket Christianus Sextus, og firebindsverket Nattenes brød (1940-1959), hvor kjærlighetsdrama er sentralt.

- Knut Hamsun (1859-1952) ble født i Vågå. Han regnes som en av det 20. århundres mest innflytelsesrike litterære stilister, og står for opphavet til den moderne roman. Han startet tidig å skrive, og det sies at gjennombruddet hans var da han kom med romanen Sult i 1890. Da Knut Hamsun viste sin interesse i nazisme, var det mange som vendte ryggen og sluttet sin begeistring for diktene hans. Han skrev en rekke litterære verker en av de var ’’Markens Grøde’’ i 1917.


5. Hvordan vil du plassere de tre forfatterne i forhold til det moderne prosjektet?
- Det moderne prosjektet er kjent som en tid hvor man gikk fra at man var bundet til en spesiell skrivestil, til å bli et mer moderne og fri tid hvor forfatterne skrev mer åpent. Hamsun, Falkberg og Undset er alle kjent for å skrive modernistiske verk. De var opptatt av å skrive frie verk og fulgte derfor opp den modernistiske skrivemåten.

Kilder:
http://nn.wikipedia.org/wiki/An-Magritt
http://www.karlehenrik.com/johan_1.jpg

Analyse av diktet ’’Landskap med Gravmaskiner’’

Landskap med gravemaskiner
"De spiser av skogene mine.
Seks gravemaskiner kom og spiste av skogene mine.
Gud hjelpe meg for en skapning på dem. Hoder
uten øyne og øynene i baken.
De svinger med kjeftene på lange skaft
og har løvetann i munnvikene.

De eter og spytter ut, spytter ut og eter,
for de har ingen strupe mer, bare en diger
kjeft og en rumlende mave.
Er dette et slags helvete?

For vadefugler. For de altfor kloke
pelikaner?

De har blindende øyne og lenker om føttene.
De skal arbeide i århundrer og tygge blåklokkene
om til asfalt. Dekke dem med skyer av fet ekshaust
og kald sol fra projektører.

Uten struper, uten stemmebånd og uten klage."

Fra Hemmelig liv (1954)

Analyse



Diktet er skrevet av Rolf Jacobsen (1907- 1994), og bestod i samlingen ’’Hemmelig liv’’ som ble utgitt i 1954. Etter at man får lest teksten, skjønner man at Jacobsen hadde en mening om landskapsutviklingen. Jacobsen fokuserte på å levere budskapet i diktet til leserne, og frahold seg fra rim, rytme og gjentagelser.

Diktet handler for det meste om hvordan den teknologiske utviklingen misbruker og tar over naturen. Jacobsen har tenkt nøye på ordene han har brukt i diktet, for de kan ha flere betydninger. Gravmaskinene blir sammenlignet med dyr uten følelser som er skapt for å arbeide i århundrer uten å høre en klage fra dem. Vi forstår fort at diktet prøver å fortelle oss at naturen og jordas landskap er for verdigfull til å bli ødelagt med forurensing, nye bygginger og teknologisk utvikling.

Diktet starter med å beskrive seks gravmaskiner som spiser av skoger. Gravmaskinene beskrives med bindende øyne, lenker om føttene og sultne maver. Deres oppgave er å omgjøre vadefuglene, pelikanene og blåklokkene til asfalt og bygginger. Sitatet ’’ Er dette en slags helvete?’’ kommer opp midt i diktet. Dette fordi Jacobsen selv har et nært forhold til det naturlige landskapet og blir forvirret når han ser dette.

Vendepunktet i diktet er skrevet med sitatet ’’For vadefugler. For de altfor kloke pelikaner’’. Vadefuglene og pelikanene kan selv beskrives ut fra utseendet med store nebb, lange tynne struper som dem samler mat med. Dette kan være assosiasjoner til gravmaskinene som spiser på det naturlige landskapet vårt.

Menneskene står bak dette, og vi utrydder ressursene så det kanskje ikke er noe igjen til kommende generasjoner. Det er vi mennesker som er ansvarlig for dette og må finne dette til noe bedre.

Modernisme og nyromantikk

Gjør kort rede for særtrekk ved modernismen som litterær retning.

Som en litterær retning kan modernismen regnes som en sjanger som bryter med de vanlige tradisjonene. Modernismen er en reaksjon mot det moderne. I det moderne ligger det opplysning, fornuft og framtidsoptimisme. Modernismen nå ser på moderniteten som meningsløst og den modere fornuften uten sammenheng. Årsaken til dette kan være den politiske utviklingen der det omfattes med endringer i samfunnsutviklingen med nye tanker og oppdagelser som splinter menneskenes forestillinger om både det indre og ytre verdensrommet.

Sigbjørn Obstfelder
Hva er bakgrunnen for at forfattere og kunstnere bryter med tradisjonell form rundt 1890?

Grunnen til at forfattere og kunstnere bryter med tradisjonellform rundt 1890 er som nevnt den politiske utviklingen og utbruddet av den store verdenskrigen. Flere skildret sjokket dem følte under krigsutbruddet, slik som Tarjei Vesaas. På 1900tallet begynte man å skildre andre sjokkopplevelser som økonomisk krise, framvekst av fascisme og nazisme, jødeforfølgelse, ny verdenskrig, atomtrussel, kald krig og lignende.

Gi en kort presentasjon av Sigbjørn Obstfelder.

Sigbjørn Obstfelder ble født i 1866. Han vokste opp hadde 15 søsken, moren og faren. Moren døde da han kun var 14 år gammel.
Obstfelder studerte filologi i begynnelsen, men avsluttet med en teknikerutdannelse. Seinere ble han oppmuntret av venner til å bli forfatter. I 1892 kom han inn i et miljø som ga han selvtillit og tro på sine egne evner og begavelse. Så han bestemte han seg for å leve av skrivingen. Han hadde helt siden skolegangen skrevet små fortellinger, dikt og artikler som han hadde spart på.
Obstfelder kom med sin første diktsamling i 1993. Året etter ga han ut noveller og en rekke artikler der han kjempet for naturalistene.

Han reise mye rundt Europa, og ble preget av de forskjellige nasjonalitetene og som 33 år gammel ble han plutselig syk og døde av tuberkulose.
Hva er bakgrunnen for betegnelsen nyromantikk på Obstfelders lyrikk?
Bakgrunnen for at Obstfelder regnes som en nyromantikker er fordi hans dikt handler om mystisk-religiøse forbindelser mellom menneske, natur og guddom. Obstfelder skrev med en fremmedfølelse til ulike fagelementer der han fulgte egne lover og bryt med de faste verseformene. Ord og emnevalgene hans var utradisjonelle og upoetiske.

Tolk diktet Jeg ser.

Diktet består av flere korte og lengre vers. Vers én beskriver verden kosmisk, det som finnes over jordoverflaten. Det begynner med at jeg-personen ser på den hvite himmel, så videre blir det gråblåe skyer til den forandrer seg til blodig sol som kan ha en betydning med kveld og solnedgang. Dette kan sammenliknes hvordan hverdagen i samfunnet har forandret seg for flere.
I det andre lange verset beskrives jorden og byen mer konkret. I det tredje lange verset beskrives menneskene og dyr på jorda. Mens dette beskrives så kommer det frem at jeg-personen står utenfor dette, fordi han forteller oss det han ser. I det siste lange verste får vi vite at jeg-personen føler at han ikke tilhører til samfunnet han lever i og kanskje ikke til denne verden heller. Jeg-personen virker isolert, i ubalanse og forvirret over det han ser rundt seg.
Obstfelder bruker virkemidlene gjentagelser og kontraster. Gjentagelser kan man tydelig se i diktet, mens kontraster ligger mellom linjene. Kontrasten utenfor og innenfor jordkloden er brukt i hele teksten.

Pek på modernistiske trekk i diktet Jeg ser.

Utifra bruddet innenfor litterære sjangere i lyrikken kan jeg se at diktet bryter med gamle normer. Den tradisjonelle diktformen med oppbygging i strofer, rim og rytme brukes ikke lenger til å uttrykke den nye opplevelsen av verden. Modernisten Obstfelder bruker fri språk bort fra alle regler. Rytmen er fri og bildebruken er annerledes.
Sitatet ’’Jeg ser, jeg ser… Jeg er visst kommet på feil klode! Her er så underligg…’’ kan beskrive hele den modernistiske livsfølelsen i konsentrat.
Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Litter%C3%A6r_modernisme
http://www.daria.no/skole/?tekst=268
Norskboken