Når det gjelder sammenhengen mellom språk og nasjonsbygging på 1800 tallet, var nasjonen kjennetegn språket. Når Norge ble et egent land, måtte de også ha et egent tale og skrive språk som Ivar Åssen formete.
2. Gjør rede for hvordan romantikken som åndsretning både var utgangspunkt og drivkraft for den norske språkdebatten på 1800-tallet.
Romantikken var en reaksjon på opplysningstiden. Den kan også ses på en tilbakkevenning på gamle og tradisjonelle holdinger til nasjonen. Vidre birdra grunnloven til å styrke nasjonen og spårket. Under språkdebatten debatterte blant annet Ivar Aasen, Henrik Wergeland, Johan Sebastian Welhaven og Knud Knudsen.
3. Hvem var morsmålets ’’besteforeldre’’ og hvilke språksyn sto de for. Nevn en sentral dikter som støttet hver av dem, og forklar hvordan.
Morsmålets ’’besteforeldre’’ var Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven. Henrik Wergeland ville fornorske språket, og mente at det norske folk skulle ha et egent språk. Johan Sebastian Welhaven mente det motsatte. På denne tiden var Norge under Danmarks styre. Dette var grunnen til at Welhaven ikke ønsket å skille seg fra det daske språket som holdt til i Norge.
4. Forklar hvilken betydning Asbjørnsen og Moes eventyrsamlinger har hatt for utviklingen av det norske bokmålet.
Eventyrsamlingene til Asbjørnsen og Moes skjedde ved at de gikk rundt i Norge og samlet på gamle eventyrer. Språket rundt om i Norge på denne tiden var veldig forskjellig fra sted til sted. Skrift språket var dansk, mens talespråket var norsk. Forfatterne Asbjørnsen og Moes hadde derfor problemer med å forstå alt hva folk fortale dem pga språkvansker. Dette førte dem til den ’’gyllen mellomvei’’, der de skriver dansk men kan også komme til å bruke fornorskete ord som de kursiverer i teksten.
5. Finn ut hva som er spesielt norsk eller muntlig uttrykksmåte i de ord og uttrykk som er kursiverte i følgende eventyrtekst (En nat i nordmarken, 1842 av Asbjørnsen)
Ord som ”kjæledyret” og ’’tjenestejente’’ var norske ord som ble trukket inn dansk tekst. Disse ordene ble kursivert.
6. Tegn et portrett av Knud Knudsen og gjør greie for språksynet hans. Hvilke diktere støttet og tok i bruk fornorskingslinjen?
Knud Knudsen var en pedagog og satte inn en stor innsats i skriftspråket og mente at det norske folk skulle ta vare på sine gamle talemåter. Han mente at språket skulle utvikles men at det ville ta en viss tid og at det ville skje gradvis. Det var flere diktere som støttet han blant annet Bjørnstjerne Bjørnson.
7. Tegn et portrett av Ivar Aasen og gjør greie for spårksynet hans. Hvilke diktere støttet og tok i bruk Landsmålet?
Ivar Aasen ønsket å omgjøre det daske skriftspråket som pågikk i Norge til norsk skriftspråk. Etter reisen rundt om i Norge for å samle på dialekter som skulle bli et norsk skrivespråk utga han to bøker: ‘’Det norske Golkesprogs Grammatikk’’ og ’’Ordbøk over det norske Folkesprog’’ i 1848 og 1850).
8. Forklar Knudsens slagord: ’’Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej’’.
Slagordet til Knud Knudsen ’’Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej’’ prøvde å fortelle at man ønsket en sakte forandring for at folk skulle ha tid til å nyte forandringen.
9. Gjør greie for rettskrivningsmøtet i Stockholm i 1869. Hva var bakgrunnen, hvem deltok og hva ble resultatet?
Rettskrivningsmøtet i 1869 i Stockholm var et høydepunkt for språkforandringen. Meningen her var å ta bort avstanden mellom dansk og svens når det gjaldt skrivemåten. De som deltok i dette møtte var ivrige skandinavister som ønsket å gjøre noe med språket som blant annet Knudsen, Ibsen og Bjørnson. Resultatet ble at man fikk bort den danske talemåten i Sverige og det samme i Norge seinere.
10. Hva gikk jamstillingsvedtaket i 1885 ut på?
Jamstillingsvedtaket i 1885 gikk ut på at landsmålet skulle likestilles med både norsken og dansken. Her kunne man da velge selv hvilket språk man ville benytte.
11. I 1878 ble det vedtatt at ’’Undervisningen i Almueskolen saa vidt mulig skulle meddels paa Børnenes eget Talesprog’’. Hva var grunnene til det?
På denne tiden var Norge sin egen stat og utsagnet over viser til at også elever på skolen skulle snakke norsk i undervisningstiden som det var ulovelig før. Hele undervisningen på skolen skulle pågås på norsk.
1 kommentar:
Mye bra her, men en del er uklart og noen av oppgavene trenger utfylling. I oppgave 5om norvagismer må du ta for deg dobbeltbestemthet i substantiv f. eks i: den hvite hesten. Et annet særnorsk trekk er etterstillelse av pronomen i eiendomsledd: ikke "sin hvite hest", men "den hvite hesten sin".
Wergeland og Welhaven var noen av morsmålets forfedre, men det var vel flere av dem?
Sjekk språk og rettskrivning i oppgave 1.
Hva med noen illustrasjoner i dette blogginnlegget?
Legg inn en kommentar