Peter Christen Asbjørnsen

Peter Christen Asbjørnsen var fra Christiania og utdannet seg som norsk forfatter, folkeminnesamler, forstmann og naturviter. Han og barndomsvennen Jørgen Moe begyne å skrive eventyr og fortellinger. De begynte med å skrive dansk, men når det gjaldt de muntlige fortellingene endret stilen seg. Mange norske ordvalg og setningsbygninger kom inn i fortellingene. Han prøvde alltid å gjøre utgavene sine mer norskere og muntlige i tonen og hadde et ønske om at tekstsamlingene hans skulle følge språkutviklingen i landet.

Eventyrene og fortellingene skulle være utrykk for folkeånden og innholdet skulle være livsnære folkelivsskildringer.

Asbjørnsen ønsket å fortelle friskt, humørfylt og skildre alltid levende der ingenting gikk av veien for folkelige kraftuttrykk. Han vekslet også mellom folkeskrifter og populærvitenskapelige artikler (Introduserte Darwins utviklingslære for norske lesere gjennom en artikkel).

Asbjørnsen skrev mange verker både alene og gjennom samarbeid med andre. Han skrev blant annet folkeminner og litterære utgivelser og vitenskapelige utgivelser. Hans mest kjente verk er :

• Norske folkeeventyr (i samarbeid med Jørgen Moe).
• Originalutgaven (i 1843-44).
• Om Myrdyrkning (i 1856).


http://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Christen_Asbj%C3%B8rnsen

Norsk språkhistorie på 1800-tallet

1. Pek på sammenhengen mellom språk og nasjonsbygging.
Når det gjelder sammenhengen mellom språk og nasjonsbygging på 1800 tallet, var nasjonen kjennetegn språket. Når Norge ble et egent land, måtte de også ha et egent tale og skrive språk som Ivar Åssen formete.


2. Gjør rede for hvordan romantikken som åndsretning både var utgangspunkt og drivkraft for den norske språkdebatten på 1800-tallet.
Romantikken var en reaksjon på opplysningstiden. Den kan også ses på en tilbakkevenning på gamle og tradisjonelle holdinger til nasjonen. Vidre birdra grunnloven til å styrke nasjonen og spårket. Under språkdebatten debatterte blant annet Ivar Aasen, Henrik Wergeland, Johan Sebastian Welhaven og Knud Knudsen.


3. Hvem var morsmålets ’’besteforeldre’’ og hvilke språksyn sto de for. Nevn en sentral dikter som støttet hver av dem, og forklar hvordan.
Morsmålets ’’besteforeldre’’ var Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven. Henrik Wergeland ville fornorske språket, og mente at det norske folk skulle ha et egent språk. Johan Sebastian Welhaven mente det motsatte. På denne tiden var Norge under Danmarks styre. Dette var grunnen til at Welhaven ikke ønsket å skille seg fra det daske språket som holdt til i Norge.


4. Forklar hvilken betydning Asbjørnsen og Moes eventyrsamlinger har hatt for utviklingen av det norske bokmålet.
Eventyrsamlingene til Asbjørnsen og Moes skjedde ved at de gikk rundt i Norge og samlet på gamle eventyrer. Språket rundt om i Norge på denne tiden var veldig forskjellig fra sted til sted. Skrift språket var dansk, mens talespråket var norsk. Forfatterne Asbjørnsen og Moes hadde derfor problemer med å forstå alt hva folk fortale dem pga språkvansker. Dette førte dem til den ’’gyllen mellomvei’’, der de skriver dansk men kan også komme til å bruke fornorskete ord som de kursiverer i teksten.


5. Finn ut hva som er spesielt norsk eller muntlig uttrykksmåte i de ord og uttrykk som er kursiverte i følgende eventyrtekst (En nat i nordmarken, 1842 av Asbjørnsen)
Ord som ”kjæledyret” og ’’tjenestejente’’ var norske ord som ble trukket inn dansk tekst. Disse ordene ble kursivert.



6. Tegn et portrett av Knud Knudsen og gjør greie for språksynet hans. Hvilke diktere støttet og tok i bruk fornorskingslinjen?
Knud Knudsen var en pedagog og satte inn en stor innsats i skriftspråket og mente at det norske folk skulle ta vare på sine gamle talemåter. Han mente at språket skulle utvikles men at det ville ta en viss tid og at det ville skje gradvis. Det var flere diktere som støttet han blant annet Bjørnstjerne Bjørnson.



7. Tegn et portrett av Ivar Aasen og gjør greie for spårksynet hans. Hvilke diktere støttet og tok i bruk Landsmålet?
Ivar Aasen ønsket å omgjøre det daske skriftspråket som pågikk i Norge til norsk skriftspråk. Etter reisen rundt om i Norge for å samle på dialekter som skulle bli et norsk skrivespråk utga han to bøker: ‘’Det norske Golkesprogs Grammatikk’’ og ’’Ordbøk over det norske Folkesprog’’ i 1848 og 1850).


8. Forklar Knudsens slagord: ’’Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej’’.
Slagordet til Knud Knudsen ’’Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej’’ prøvde å fortelle at man ønsket en sakte forandring for at folk skulle ha tid til å nyte forandringen.


9. Gjør greie for rettskrivningsmøtet i Stockholm i 1869. Hva var bakgrunnen, hvem deltok og hva ble resultatet?
Rettskrivningsmøtet i 1869 i Stockholm var et høydepunkt for språkforandringen. Meningen her var å ta bort avstanden mellom dansk og svens når det gjaldt skrivemåten. De som deltok i dette møtte var ivrige skandinavister som ønsket å gjøre noe med språket som blant annet Knudsen, Ibsen og Bjørnson. Resultatet ble at man fikk bort den danske talemåten i Sverige og det samme i Norge seinere.


10. Hva gikk jamstillingsvedtaket i 1885 ut på?
Jamstillingsvedtaket i 1885 gikk ut på at landsmålet skulle likestilles med både norsken og dansken. Her kunne man da velge selv hvilket språk man ville benytte.

11. I 1878 ble det vedtatt at ’’Undervisningen i Almueskolen saa vidt mulig skulle meddels paa Børnenes eget Talesprog’’. Hva var grunnene til det?
På denne tiden var Norge sin egen stat og utsagnet over viser til at også elever på skolen skulle snakke norsk i undervisningstiden som det var ulovelig før. Hele undervisningen på skolen skulle pågås på norsk.

Henrik Ibsen og Villanden

1. Presenter Henrik Ibsen og plasser ham litteraturhistorisk. Maks 350 ord. Bruk hyperlenker.

Henrik Ibsen var født i 1828 og døde i 1906. Ibsen var en norsk dramatiker og ble omtalt som det moderne dramas far. Han har en stor internasjonal betydningsfull, der han har påvirket en rekke kunster. Han har skrevet flere kjente verk som nå enda spilles på teater. Hans mest kjente verk er ’’Peer Gynt’’, ’’Kejser og Galilæer’’ og ’’Gengangere’’.

I barndommen vokste Ibsen opp i sin velstående familie i Skien. Faren hans var en forretningsmann. Som 8åring mistet familien hans formuen, og Henrik Ibsen måtte selv ut for å arbeide. Han var ikke noe spesielt flink på skolen, og drev å skrev tekster på egenhånd. Tekstene hans ble sendt til teater der hvor de ble godkjent og dramatisert.

Ibsen bodde for det meste i utlandet, og ble inspirert blant annet av internasjonal kultur. Ut fra dette skrev han sine verdenskjente verk.

2. Gjør greie for ulike fasene i Henrik Ibsens forfatterskap. Maks 250 ord. Bruk hyperlenker.

Livet til Henrik Ibsen kan deles inn i 3 faser innenfor forfatterskap. Den første fasen handler om historiske-, ide-, og diktdramaer. Den andre fasen kjennetegnes av borgelige samtids og realistiske dramaer. Den siste fasen handler om psykologiske dramaer.

I fase en begynte Henrik Ibsens forfatterskap i perioden nasjonalromantikken. I denne perioden prøvde han å skildre virkeligheten med detaljer sånn at samfunnet fikk vite sannheten om staten.

I fase to var Ibsen opptatt av samfunnsrammer og ville ha bort kvinneundertrykkelsen.

I fase tre var Ibsen opptatt av mennesket som individ. Han ville ta bort hindringer som hindrer mennesket i å utfolde og følge sine drømmer.


3. Hva innebærer ”den rstrospektive metoden” som kjennetegner Henrik Ibsens dramaer? Bruke noen eksempler fra Villanden til å vise hvordan metoden er tatt i bruk. Maks 400 ord.

Den retrospektive metoden er en fortellerteknikk som brukes i skjønnlitteratur, teater og film. Slike metoder blir brukt mye på secenen. Da begynner dramaet med konflikter. Gjennom konfliktene for vi innblikk i historien bak konfliktene og konsekvensene som har skjedd av handling i fortiden.

Verkene til Ibsen ble oversatt til flere språk over hele verden. Verkene hans hadde særlig oppfølging av denne metoden. Det eksempel på verkene som brukte slik metode er Villanden der verket hans handler og forteller om sosial engasjement og samfunnsmessige analyse.

Ibsen ønsket å skape illusjon av virkeligheten og benyttet metoder for å få publikum til å tro at de satt og tittet i stua til folk. Språkvalget var viktig å tenke gjennom, som ble fordelt til forskjellige roller. Skuespillerne fikk utdelt språk etter hvilken rolle de spilte. Noen kunne snakke dialekt, dansk-norsk mens andre kunne snakke svulstig overklassemål.


http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Ibsen
http://denkulegeita.blogspot.com/2009/01/henrik-ibsen.html
http://www.vgskole.no/teachers/norsk/litteratur/1850_1900/realismen2.php#ibsen
http://no.wikipedia.org/wiki/Retrospektive_teknikk
http://www.daria.no/skole/?tekst=2890

Det moderne gjennombruddet

1. Litteraturens program
Gi en nærmere forklaring på Georg Brandes’ berømte programformulering: ”Det at en literatur i vore Dager lever, viser sig i, at den sætter problemer under debatt.”

Georg Brandes berømte programformulering dukket opp i perioden kritisk realisme (1870-90). Han mente selv at framskrittet som vi hadde blitt inspirert av Europa hadde kommet til Norge, hang det fortsatt gammeldags holdinger til ekteskap, religion, kvinne, skole osv. Han ville ha forandring på dette for få alle disse spørsmålene under debatt i samfunnet.
2. Realismebegrepet
Forklar hvorfor vi sier at naturalismen er en del av realismen. Hva er likhetene og forskjellene mellom disse to retningene når det gjelder skrivemåte og hensikten med diktningen?

Naturalismen er en retning innenfor realismen der opplegget var å være kritiske til samfunnet. Her var romantikken glemt og spørsmål og sannheter som nød, undertrykkelse og urettferdighet kom i sentrum.
Skrivemåten ble også endret under perioden. Naturalistene begynte å skildre virkeligheten med alle detaljer i verkene sine. Verkene kunne altså ikke ende godt, fordi sannheten var at hele samfunnet var i konflikt. Det ble også endring i skrivemåten mellom naturalismen og realismen. Naturalistene skulle fortelle hele sannheten, mens realistene skulle avdekke virkeligheten i verkene sine.
3. Bjørnstjerne Bjørnson
Presenter Bjørnstjerne Bjørnson som samfunnsmenneske og forfatter, og forklar hvorfor han fikk Nobelprisen i litteratur i 1903.

Bjørnstjerne Bjørnson som var et samfunnsmenneske og forfatter mente at det var alles plikt å jobbe og arbeide for virkelig likhet, virkelig frihet og virkelig opplysning. Han fikk blant nobelprisen for dette fordi han mente at Norge måtte være på hele folkets samvittighet.
4. Faderen
Pek på hvordan realismen kommer til uttrykk i novellen Faderen (1860) av Bjørnstjerne Bjørnson

Realismen kommer til uttrykk i novellen Faderen, fordi den handler om at rikdom ikke er det viktigste i livet. Bjørnson utrykker også at du ikke kan vinne kjærlighet med penger, men at man må tjene den selv.

Det moderne prosjektet

Det moderne prosjektet startet på slutten av 1800-tallet i Europa. Dette startet på grunn av ideene som oppstod i opplysningstiden. Det moderne prosjektet kom til Norge på slutten av 1800-tallet. Her var Norge dårlig utviklet der 90prosent av folket var bønner og svært få kunne lese og skrive. Vi hadde noen få embetsmenn, som hadde studert i enten Danmark eller andre steder i Europa. Disse som studerte og utdannet seg ble preget av ’’toren på fremskrittet’’(opplysningstidens idealer). Disse ville utvikle staten til det bedre. Før det moderne prosjektet var det slik at alle trodde på Gud, og at ingen hadde lov til å stille spørsmål til hans eksistens. Etter hevert som det moderne prosjektet ble innført, lærte flere å lese og lærte å se på verden med et nytt syn. Det nye synet gikk ut på at hvert enkelt individ kunne påvirke alt i samfunnet, altså at alle mennesker er frie med rettigheter. Vi har flere viktige personer som har kjempet for opplysning tidens idealer. Disse er blant annet John Lock, Jean-Jaecque Rousseau, Voltaire, Denis Diderot, Ludvig Holberg, Henrik Wergeland og Charles Darwin.

John Locke(1632-1704) var en engelsk filosof og var ”oppfinneren” av ideene til det moderne prosjektet. Han oppfant empirismen, som er en teori om at alle kunnskaper må bygge på erfaring og sansing. Locke har også gitt ut mange bøker og tekster skrevet om toleranse og styrerett. Han mente at dersom staten ikke kan sikre hvert enkelt individs rettigheter, har folket rett til å kaste styret. Statstyren var folkets tjenere.

Jean- Jaecque Rousseau(1712-1778) var en stor samfunnskritikker. Han påstod at vitenskap og kultur, førte til at menneskene levde et kunstig liv, preget av materialisme og egoisme. Sitatet hans ’’Tilbake til naturen’ ’er veldig kjent og han utrykket dette med at naturtilstanden som menneskene hadde forlatt var den beste tilværelsen. Rousseau har også gitt ut ideer og inspirasjon til den franske revolusjonen og hadde stor innflytelse både i sin egen samtid og ettertid.

Francois Voltaire(1694-1778) var også en stor samfunnskritikker, som kritiserte blant annet det franske samfunnet før revolusjonstiden. Han var imot hele statssystemet som handlet om maktmisbruk, dobbelmoral, hykleri og urettferdighet. Voltaire var en deist som betyr at man tror på Gud som skaper av verden, men ikke at Gud åpenbarer eller styrer verden.
Dennis Diderot(1713-1784) var hovedaktøren for leksikonet Encyklopedien som først kom ut i Frankrike. Leksikonet inneholdt artikler som var ordnet alfabetisk, som var en forutsetning for opplysning og kunnskaper til folket. Flere deler av leksikonet ble stanset av sensuren.

Ludvig Holberg(1684-1754) er Nordens største forfatter. Han var en klassisist som skrev ironiske fortellinger med samfunnskritikk. Han skrev 26 karakterkomedier av alle slags mennesker , unntatt gjerrige folk, for det viser seg at han selv var en av dem. Siden han var gjerrig, giftet han seg aldri fordi han mente at familieliv ville koste penger. Han reiste også rundt om i Europa på egenhånd. Han døde med en enorm formue, som ble donert til et universitet som enda eksisterer i Danmark. Holberg var født i Bergen, men utdannet seg i Danmark. Konstant konflikt mellom Norge og Danmark om hvem som vokste opp denne viktige forfatteren.

Henrik Wergeland((1808.1845) er Norges mest betydningsfulle dikter i den romantiske perioden. Han engasjerte og kjempet i alle samfunnssaker. Han kalles også som far av 17-mai toget. Wergeland ønsket å fjerne jødeparagrafen fordi han mente at den var urettferdig. Han fikk forkortet den mens han levde, og den ble fjernet etter hans død. Han døde av lungekreft og det sies at han hadde ADHD etter all den engasjamenten i samfunnet.

Charles Darwin(1809-1882) var en britisk naturforsker. Darwin er mest kjent for den moderne evolusjonsteorien(darwinisme), men han har også arbeidet mye innenfor systematikk, økologi og paleontologi.

Det moderne prosjektet

Det moderne prosjektet startet på slutten av 1800-tallet i Europa. Dette startet på grunn av ideene som oppstod i opplysningstiden. Det moderne prosjektet kom til Norge på slutten av 1800-tallet. Her var Norge dårlig utviklet der 90prosent av folket var bønner og svært få kunne lese og skrive. Vi hadde noen få embetsmenn, som hadde studert i enten Danmark eller andre steder i Europa. Disse som studerte og utdannet seg ble preget av ’’toren på fremskrittet’’(opplysningstidens idealer). Disse ville utvikle staten til det bedre. Før det moderne prosjektet var det slik at alle trodde på Gud, og at ingen hadde lov til å stille spørsmål til hans eksistens. Etter hevert som det moderne prosjektet ble innført, lærte flere å lese og lærte å se på verden med et nytt syn. Det nye synet gikk ut på at hvert enkelt individ kunne påvirke alt i samfunnet, altså at alle mennesker er frie med rettigheter. Vi har flere viktige personer som har kjempet for opplysning tidens idealer. Disse er blant annet John Lock, Jean-Jaecque Rousseau, Voltaire, Denis Diderot, Ludvig Holberg, Henrik Wergeland og Charles Darwin.

John Locke(1632-1704) var en engelsk filosof og var ”oppfinneren” av ideene til det moderne prosjektet. Han oppfant empirismen, som er en teori om at alle kunnskaper må bygge på erfaring og sansing. Locke har også gitt ut mange bøker og tekster skrevet om toleranse og styrerett. Han mente at dersom staten ikke kan sikre hvert enkelt individs rettigheter, har folket rett til å kaste styret. Statstyren var folkets tjenere.

Jean- Jaecque Rousseau(1712-1778) var en stor samfunnskritikker. Han påstod at vitenskap og kultur, førte til at menneskene levde et kunstig liv, preget av materialisme og egoisme. Sitatet hans ’’Tilbake til naturen’ ’er veldig kjent og han utrykket dette med at naturtilstanden som menneskene hadde forlatt var den beste tilværelsen. Rousseau har også gitt ut ideer og inspirasjon til den franske revolusjonen og hadde stor innflytelse både i sin egen samtid og ettertid.

Francois Voltaire(1694-1778) var også en stor samfunnskritikker, som kritiserte blant annet det franske samfunnet før revolusjonstiden. Han var imot hele statssystemet som handlet om maktmisbruk, dobbelmoral, hykleri og urettferdighet.
Voltaire var en deist som betyr at man tror på Gud som skaper av verden, men ikke at Gud åpenbarer eller styrer verden.

Dennis Diderot(1713-1784) var hovedaktøren for leksikonet Encyklopedien som først kom ut i Frankrike. Leksikonet inneholdt artikler som var ordnet alfabetisk, som var en forutsetning for opplysning og kunnskaper til folket. Flere deler av leksikonet ble stanset av sensuren.

Ludvig Holberg(1684-1754) er Nordens største forfatter. Han var en klassisist som skrev ironiske fortellinger med samfunnskritikk. Han skrev 26 karakterkomedier av alle slags mennesker , unntatt gjerrige folk, for det viser seg at han selv var en av dem. Siden han var gjerrig, giftet han seg aldri fordi han mente at familieliv ville koste penger. Han reiste også rundt om i Europa på egenhånd. Han døde med en enorm formue, som ble donert til et universitet som enda eksisterer i Danmark.
Holberg var født i Bergen, men utdannet seg i Danmark. Konstant konflikt mellom Norge og Danmark om hvem som vokste opp denne viktige forfatteren.

Henrik Wergeland((1808.1845) er Norges mest betydningsfulle dikter i den romantiske perioden. Han engasjerte og kjempet i alle samfunnssaker. Han kalles også som far av 17-mai toget. Wergeland ønsket å fjerne jødeparagrafen fordi han mente at den var urettferdig. Han fikk forkortet den mens han levde, og den ble fjernet etter hans død. Han døde av lungekreft og det sies at han hadde ADHD etter all den engasjamenten i samfunnet.

Charles Darwin(1809-1882) var en britisk naturforsker. Darwin er mest kjent for den moderne evolusjonsteorien(darwinisme), men han har også arbeidet mye innenfor systematikk, økologi og paeeontologi.

Oppgave i kildebruk og kildekritikk

7. Hva er vanskeligst å gjennomføre av dette? Hvorfor?

I hovedtrekk var ingen av kildeoppgavene særlige vanskelige. Vi hadde litt problemer med å lage blokksitat, men det fant vi ut av. Ellers så kan indirekte sitat være litt vanskelig, for flere kildetekster kan være skrevet på samme måte som man selv villet skrevet teksten på.

8. Begrunn hvorfor dette er pålitelige kilder – eller ikke.

Kildene vi har gjennomført i de forrige oppgavene er pålitelige fordi vi har brukt kildebruken riktig.

9. Oppsummer hva du nå vet og legg det ut på bloggen.
• Inkluder en refleksjon omkring kildebruk – hva er viktig?
- Innenfor kilde er det viktig å vite hva direktesitat, indirekte sitat
blokksitat, fotnote og kildeliste er og hvordan man utfører hvem av dem.

En direktesitat er når du skriver en tekst som er kopiert fra en side, der du også har med hvem som har skrevet teksten (forfatter, årstall og sidetall skal oppgis i parentes).

En indirekte sitat er når du skriver av en tekst, men gjør det om til din egen. Her må du også husker på kilde som du legger til kildelisten.

En blokksitat er sitater som er mer enn 3 linje lage som lagres med mindre skrift en det teksten er skrevet på og legges på den venstre siden(laget som en boks).

En fotnote er å legge til et lite tall over sitatet, som kommer igjen automatisk på kildelisten.

En kildeliste er en oversiktig liste over alle kilder som er bukt i en tekst.

• Skriv også litt om hvordan kildebruk kan være både et problem og en hjelp i skolearbeidet.
- Kildebruk er som oftest mye til hjelp under skolearbeid, men man må også alltid være kritisk for noen kilder kan være upålitelige. Det kan for eksempel være en som har skrevet en tekst, og som vi bruker som kilde, men så dukkert det opp at teksten personen har skrevet er kopiert fra andre som vi ikke får vite noe om.

Fortsettelse av fordypningsoppgaven

I forhold til fordypningsoppgaven har jeg prøv å få lånt en bok om ''Kebabnorsk'' men boken var dessverre utlånt.

Ellers har jeg funnet flere linker som kan være til mye hjelp:

http://no.wikipedia.org/wiki/Kebabnorsk
http://www.nrk.no/programmer/tv_arkiv/typisk_norsk/3599583.html
http://www.nrk.no/nyheter/kultur/4706940.html
http://web3.aftenbladet.no/innenriks/article479194.ece
http://www.dagsavisen.no/innenriks/article420802.ece
http://www.dagsavisen.no/innenriks/article421275.ece

Jeg har også funnet flere video filmer om ''kebabnorsk'' som jeg kan bruke som kilde innenfor fordypningsoppgaven min.
http://video.google.com/videosearch?hl=no&client=firefox-a&rls=org.mozilla:nb-NO:official&hs=R65&q=kebabnorsk&um=1&ie=UTF-8&ei=uf6zSqrqOI2P4gbUtbB8&sa=X&oi=video_result_group&ct=title&resnum=4#

Blogglekse om adaptasjon

''Den siste revejakta'' er en roman som er tilpasset og lagt til rette for et nytt medium, i dette tilfelle en film.

Vi leste noen utdrag fra boka i samlet klasse, og så deretter filmen.

Senen jeg husker best fra filmen er scenen skuespilleren Kåre Conradi spiller, ''Glenn'' som blir dopet av Carl og dør en sakte og skrekkverdig død. Boka fremstiller denne scenen veldig detaljert og som en lang prosses. Filmen derimot, utarbeider scenen som en skrekkscene og kort prosess.

Nå har jeg ikke lest hele boka for å fortelle om de direkte sammenlikningene, men jeg skal prøve å fortelle av det jeg husker vi leste i samlet klasse.

Flere scener som er tilpasset i boka er også tatt med i filmen. Dette fordi filmen skal ha et ''bånd'' med boka og at man skal kunne se at det er en parallell sidestykke av boken.

Det som er fjernet i filmen er åpningen i boka. Boka starter med at Carl og Robert er på ferie i utlandet - dette har filmen utelatt. Dette er vanskelig å vite hvorfor - men jeg tenker meg at regissøren mente at feire scenen ikke var så viktig, eller at det ville vært forvirrende for publikum.

Det som er endret og lagt til i filmen er problematisk å fortelle, fordi jeg ikke har lest boka, bortsett fra noen utdrag.

Fordypningsoppgave

Hei,

I norsken har vi fått utdelt en fordypningsoppgave som vi skal sette oss inn i og skrive en 3 sides tekst om.

Dette var en vanskelig oppgave å sette seg inn i, men med hjelp fra læreren har jeg bestemt å skrive om ”kebabnorsk”. Jeg føler at oppgaven passer meg bra pga at jeg selv er fra utlandet og forstår meg mer innen for dette.

Jeg har enda ikke kommet til noen problemstilling, men tenkte at fordypningsoppgaven min skulle handle noe innenfor kulturmøter, gruppespråk og påvirkning av utlandet.

Oppsett av fordypningsoppgaven:

Innledning:

Begynne å skrive en halv side om presentasjonen, altså hvorfor jeg skriver om kebabnorsk og komme frem med problemstillingen.

Hoveddel:

Drøfte problemstillingen fra forskjellige ståsteder. Skrive ca 2 sider om dette.

Avslutning:

Til slutt avslutter jeg med en kort konklusjon på en halv side, om hva jeg har kommet frem til.

Mitt arbeid fremover blir å finne kilder som jeg kan knytte til fordypningsoppgaven. Jeg har tenkt å låne bok/boker på biblioteket og søke opp nettsider som handler om ’’kebabnorsk’’.