Flutras norsk blogg^^

NYREALISMEN

2010-03-14T10:40:00.000-07:00

1. Hvilken litterær skikkelse forestiller statuen på bildet?
- Skikkelsen skal forestille An Magritt som bodde på Røros. Hun er en fiktiv person og er hovedpersonen i Johan Falkbergets roman Nattens brød (1940-1959) som er et firebindsverk.

2. Forklar begrepet ”tradisjonalisme”.
- Tradisjonalisme er en sterk tilknytning til, eller en sterk vilje til å holde på tradisjoner. Den tradisjonelle kulturen bryter ikke bevisst med de eksisterende uttrykksformene, men bruker dem og utvikler dem videre.

3. Hva kjennetegner nyrealismen fra de første tiårene på 1900-tallet?
- I det første tiåret av 1900-tallet skjedde det et generasjonsskifte blant norske forfattere. Ibsen, Bjørnson, Kielland, Skram, Lie og Obstfelder, som alle hadde satt et sterkt preg på kulturlivet, døde mellom 1900-1910. Nå debuterte nye forfattere. Det de videreførte var den realistiske tradisjonen fra 1800-tallet.

4. Presenter tre av forfatterne på side 157−163 og vis til tekster av dem i tekstsamlingen.

- Sigrid Undset: (1882-1949): Undset ble født i Danmark i 1882. Hun var imot nazismen og ga sitt engasjement i jødenes skjebne under 2 verdenskrig. Hun måtte rømme fler ganger for å ikke bli tatt av nazismen. ’’Men mennesket hjerter forandres aldeles intet i alle dager’’ Er et litterært verk som kommer fra ’’Fortellinger om kong Arthur og ridderene av det runde bord. ’’

- Johan Falkberget (1879-1967): Han ble født på gården Falkberget i Røros kommune, og begynte sin yrkeskarriere som gruvearbeider. Han en kjent som en norsk forfatter, gårdseier og stortingsrepresentant. I mange av hans romaner skildrer han arbeidernes arbeidsvilkår i gruvesamfunnet. Han er kjent som forfatteren bak Den fjerde nattevakt (1923) fra trebindsverket Christianus Sextus, og firebindsverket Nattenes brød (1940-1959), hvor kjærlighetsdrama er sentralt.

- Knut Hamsun (1859-1952) ble født i Vågå. Han regnes som en av det 20. århundres mest innflytelsesrike litterære stilister, og står for opphavet til den moderne roman. Han startet tidig å skrive, og det sies at gjennombruddet hans var da han kom med romanen Sult i 1890. Da Knut Hamsun viste sin interesse i nazisme, var det mange som vendte ryggen og sluttet sin begeistring for diktene hans. Han skrev en rekke litterære verker en av de var ’’Markens Grøde’’ i 1917.

5. Hvordan vil du plassere de tre forfatterne i forhold til det moderne prosjektet?
- Det moderne prosjektet er kjent som en tid hvor man gikk fra at man var bundet til en spesiell skrivestil, til å bli et mer moderne og fri tid hvor forfatterne skrev mer åpent. Hamsun, Falkberg og Undset er alle kjent for å skrive modernistiske verk. De var opptatt av å skrive frie verk og fulgte derfor opp den modernistiske skrivemåten.

Kilder:
http://nn.wikipedia.org/wiki/An-Magritt
http://www.karlehenrik.com/johan_1.jpg

Analyse av diktet ’’Landskap med Gravmaskiner’’

2010-01-26T01:06:00.000-08:00

Landskap med gravemaskiner
"De spiser av skogene mine.
Seks gravemaskiner kom og spiste av skogene mine.
Gud hjelpe meg for en skapning på dem. Hoder
uten øyne og øynene i baken.
De svinger med kjeftene på lange skaft
og har løvetann i munnvikene.

De eter og spytter ut, spytter ut og eter,
for de har ingen strupe mer, bare en diger
kjeft og en rumlende mave.
Er dette et slags helvete?

For vadefugler. For de altfor kloke
pelikaner?

De har blindende øyne og lenker om føttene.
De skal arbeide i århundrer og tygge blåklokkene
om til asfalt. Dekke dem med skyer av fet ekshaust
og kald sol fra projektører.

Uten struper, uten stemmebånd og uten klage."

Fra Hemmelig liv (1954)

Analyse

Diktet er skrevet av Rolf Jacobsen (1907- 1994), og bestod i samlingen ’’Hemmelig liv’’ som ble utgitt i 1954. Etter at man får lest teksten, skjønner man at Jacobsen hadde en mening om landskapsutviklingen. Jacobsen fokuserte på å levere budskapet i diktet til leserne, og frahold seg fra rim, rytme og gjentagelser.

Diktet handler for det meste om hvordan den teknologiske utviklingen misbruker og tar over naturen. Jacobsen har tenkt nøye på ordene han har brukt i diktet, for de kan ha flere betydninger. Gravmaskinene blir sammenlignet med dyr uten følelser som er skapt for å arbeide i århundrer uten å høre en klage fra dem. Vi forstår fort at diktet prøver å fortelle oss at naturen og jordas landskap er for verdigfull til å bli ødelagt med forurensing, nye bygginger og teknologisk utvikling.

Diktet starter med å beskrive seks gravmaskiner som spiser av skoger. Gravmaskinene beskrives med bindende øyne, lenker om føttene og sultne maver. Deres oppgave er å omgjøre vadefuglene, pelikanene og blåklokkene til asfalt og bygginger. Sitatet ’’ Er dette en slags helvete?’’ kommer opp midt i diktet. Dette fordi Jacobsen selv har et nært forhold til det naturlige landskapet og blir forvirret når han ser dette.

Vendepunktet i diktet er skrevet med sitatet ’’For vadefugler. For de altfor kloke pelikaner’’. Vadefuglene og pelikanene kan selv beskrives ut fra utseendet med store nebb, lange tynne struper som dem samler mat med. Dette kan være assosiasjoner til gravmaskinene som spiser på det naturlige landskapet vårt.

Menneskene står bak dette, og vi utrydder ressursene så det kanskje ikke er noe igjen til kommende generasjoner. Det er vi mennesker som er ansvarlig for dette og må finne dette til noe bedre.

Modernisme og nyromantikk

2010-01-24T09:14:00.000-08:00

Gjør kort rede for særtrekk ved modernismen som litterær retning.

Som en litterær retning kan modernismen regnes som en sjanger som bryter med de vanlige tradisjonene. Modernismen er en reaksjon mot det moderne. I det moderne ligger det opplysning, fornuft og framtidsoptimisme. Modernismen nå ser på moderniteten som meningsløst og den modere fornuften uten sammenheng. Årsaken til dette kan være den politiske utviklingen der det omfattes med endringer i samfunnsutviklingen med nye tanker og oppdagelser som splinter menneskenes forestillinger om både det indre og ytre verdensrommet.

Sigbjørn Obstfelder
Hva er bakgrunnen for at forfattere og kunstnere bryter med tradisjonell form rundt 1890?

Grunnen til at forfattere og kunstnere bryter med tradisjonellform rundt 1890 er som nevnt den politiske utviklingen og utbruddet av den store verdenskrigen. Flere skildret sjokket dem følte under krigsutbruddet, slik som Tarjei Vesaas. På 1900tallet begynte man å skildre andre sjokkopplevelser som økonomisk krise, framvekst av fascisme og nazisme, jødeforfølgelse, ny verdenskrig, atomtrussel, kald krig og lignende.

Gi en kort presentasjon av Sigbjørn Obstfelder.

Sigbjørn Obstfelder ble født i 1866. Han vokste opp hadde 15 søsken, moren og faren. Moren døde da han kun var 14 år gammel.
Obstfelder studerte filologi i begynnelsen, men avsluttet med en teknikerutdannelse. Seinere ble han oppmuntret av venner til å bli forfatter. I 1892 kom han inn i et miljø som ga han selvtillit og tro på sine egne evner og begavelse. Så han bestemte han seg for å leve av skrivingen. Han hadde helt siden skolegangen skrevet små fortellinger, dikt og artikler som han hadde spart på.
Obstfelder kom med sin første diktsamling i 1993. Året etter ga han ut noveller og en rekke artikler der han kjempet for naturalistene.

Han reise mye rundt Europa, og ble preget av de forskjellige nasjonalitetene og som 33 år gammel ble han plutselig syk og døde av tuberkulose.
Hva er bakgrunnen for betegnelsen nyromantikk på Obstfelders lyrikk?
Bakgrunnen for at Obstfelder regnes som en nyromantikker er fordi hans dikt handler om mystisk-religiøse forbindelser mellom menneske, natur og guddom. Obstfelder skrev med en fremmedfølelse til ulike fagelementer der han fulgte egne lover og bryt med de faste verseformene. Ord og emnevalgene hans var utradisjonelle og upoetiske.

Tolk diktet Jeg ser.

Diktet består av flere korte og lengre vers. Vers én beskriver verden kosmisk, det som finnes over jordoverflaten. Det begynner med at jeg-personen ser på den hvite himmel, så videre blir det gråblåe skyer til den forandrer seg til blodig sol som kan ha en betydning med kveld og solnedgang. Dette kan sammenliknes hvordan hverdagen i samfunnet har forandret seg for flere.
I det andre lange verset beskrives jorden og byen mer konkret. I det tredje lange verset beskrives menneskene og dyr på jorda. Mens dette beskrives så kommer det frem at jeg-personen står utenfor dette, fordi han forteller oss det han ser. I det siste lange verste får vi vite at jeg-personen føler at han ikke tilhører til samfunnet han lever i og kanskje ikke til denne verden heller. Jeg-personen virker isolert, i ubalanse og forvirret over det han ser rundt seg.
Obstfelder bruker virkemidlene gjentagelser og kontraster. Gjentagelser kan man tydelig se i diktet, mens kontraster ligger mellom linjene. Kontrasten utenfor og innenfor jordkloden er brukt i hele teksten.

Pek på modernistiske trekk i diktet Jeg ser.

Utifra bruddet innenfor litterære sjangere i lyrikken kan jeg se at diktet bryter med gamle normer. Den tradisjonelle diktformen med oppbygging i strofer, rim og rytme brukes ikke lenger til å uttrykke den nye opplevelsen av verden. Modernisten Obstfelder bruker fri språk bort fra alle regler. Rytmen er fri og bildebruken er annerledes.
Sitatet ’’Jeg ser, jeg ser… Jeg er visst kommet på feil klode! Her er så underligg…’’ kan beskrive hele den modernistiske livsfølelsen i konsentrat.
Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Litter%C3%A6r_modernisme
http://www.daria.no/skole/?tekst=268
Norskboken

Peter Christen Asbjørnsen

2009-12-07T03:45:00.001-08:00

Peter Christen Asbjørnsen var fra Christiania og utdannet seg som norsk forfatter, folkeminnesamler, forstmann og naturviter. Han og barndomsvennen Jørgen Moe begyne å skrive eventyr og fortellinger. De begynte med å skrive dansk, men når det gjaldt de muntlige fortellingene endret stilen seg. Mange norske ordvalg og setningsbygninger kom inn i fortellingene. Han prøvde alltid å gjøre utgavene sine mer norskere og muntlige i tonen og hadde et ønske om at tekstsamlingene hans skulle følge språkutviklingen i landet.

Eventyrene og fortellingene skulle være utrykk for folkeånden og innholdet skulle være livsnære folkelivsskildringer.

Asbjørnsen ønsket å fortelle friskt, humørfylt og skildre alltid levende der ingenting gikk av veien for folkelige kraftuttrykk. Han vekslet også mellom folkeskrifter og populærvitenskapelige artikler (Introduserte Darwins utviklingslære for norske lesere gjennom en artikkel).

Asbjørnsen skrev mange verker både alene og gjennom samarbeid med andre. Han skrev blant annet folkeminner og litterære utgivelser og vitenskapelige utgivelser. Hans mest kjente verk er :

• Norske folkeeventyr (i samarbeid med Jørgen Moe).
• Originalutgaven (i 1843-44).
• Om Myrdyrkning (i 1856).

http://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Christen_Asbj%C3%B8rnsen

Norsk språkhistorie på 1800-tallet

2009-11-22T13:40:00.000-08:00

1. Pek på sammenhengen mellom språk og nasjonsbygging.
Når det gjelder sammenhengen mellom språk og nasjonsbygging på 1800 tallet, var nasjonen kjennetegn språket. Når Norge ble et egent land, måtte de også ha et egent tale og skrive språk som Ivar Åssen formete.

2. Gjør rede for hvordan romantikken som åndsretning både var utgangspunkt og drivkraft for den norske språkdebatten på 1800-tallet.
Romantikken var en reaksjon på opplysningstiden. Den kan også ses på en tilbakkevenning på gamle og tradisjonelle holdinger til nasjonen. Vidre birdra grunnloven til å styrke nasjonen og spårket. Under språkdebatten debatterte blant annet Ivar Aasen, Henrik Wergeland, Johan Sebastian Welhaven og Knud Knudsen.

3. Hvem var morsmålets ’’besteforeldre’’ og hvilke språksyn sto de for. Nevn en sentral dikter som støttet hver av dem, og forklar hvordan.
Morsmålets ’’besteforeldre’’ var Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven. Henrik Wergeland ville fornorske språket, og mente at det norske folk skulle ha et egent språk. Johan Sebastian Welhaven mente det motsatte. På denne tiden var Norge under Danmarks styre. Dette var grunnen til at Welhaven ikke ønsket å skille seg fra det daske språket som holdt til i Norge.

4. Forklar hvilken betydning Asbjørnsen og Moes eventyrsamlinger har hatt for utviklingen av det norske bokmålet.
Eventyrsamlingene til Asbjørnsen og Moes skjedde ved at de gikk rundt i Norge og samlet på gamle eventyrer. Språket rundt om i Norge på denne tiden var veldig forskjellig fra sted til sted. Skrift språket var dansk, mens talespråket var norsk. Forfatterne Asbjørnsen og Moes hadde derfor problemer med å forstå alt hva folk fortale dem pga språkvansker. Dette førte dem til den ’’gyllen mellomvei’’, der de skriver dansk men kan også komme til å bruke fornorskete ord som de kursiverer i teksten.

5. Finn ut hva som er spesielt norsk eller muntlig uttrykksmåte i de ord og uttrykk som er kursiverte i følgende eventyrtekst (En nat i nordmarken, 1842 av Asbjørnsen)
Ord som ”kjæledyret” og ’’tjenestejente’’ var norske ord som ble trukket inn dansk tekst. Disse ordene ble kursivert.

6. Tegn et portrett av Knud Knudsen og gjør greie for språksynet hans. Hvilke diktere støttet og tok i bruk fornorskingslinjen?
Knud Knudsen var en pedagog og satte inn en stor innsats i skriftspråket og mente at det norske folk skulle ta vare på sine gamle talemåter. Han mente at språket skulle utvikles men at det ville ta en viss tid og at det ville skje gradvis. Det var flere diktere som støttet han blant annet Bjørnstjerne Bjørnson.

7. Tegn et portrett av Ivar Aasen og gjør greie for spårksynet hans. Hvilke diktere støttet og tok i bruk Landsmålet?
Ivar Aasen ønsket å omgjøre det daske skriftspråket som pågikk i Norge til norsk skriftspråk. Etter reisen rundt om i Norge for å samle på dialekter som skulle bli et norsk skrivespråk utga han to bøker: ‘’Det norske Golkesprogs Grammatikk’’ og ’’Ordbøk over det norske Folkesprog’’ i 1848 og 1850).

8. Forklar Knudsens slagord: ’’Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej’’.
Slagordet til Knud Knudsen ’’Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej’’ prøvde å fortelle at man ønsket en sakte forandring for at folk skulle ha tid til å nyte forandringen.

9. Gjør greie for rettskrivningsmøtet i Stockholm i 1869. Hva var bakgrunnen, hvem deltok og hva ble resultatet?
Rettskrivningsmøtet i 1869 i Stockholm var et høydepunkt for språkforandringen. Meningen her var å ta bort avstanden mellom dansk og svens når det gjaldt skrivemåten. De som deltok i dette møtte var ivrige skandinavister som ønsket å gjøre noe med språket som blant annet Knudsen, Ibsen og Bjørnson. Resultatet ble at man fikk bort den danske talemåten i Sverige og det samme i Norge seinere.

10. Hva gikk jamstillingsvedtaket i 1885 ut på?
Jamstillingsvedtaket i 1885 gikk ut på at landsmålet skulle likestilles med både norsken og dansken. Her kunne man da velge selv hvilket språk man ville benytte.

11. I 1878 ble det vedtatt at ’’Undervisningen i Almueskolen saa vidt mulig skulle meddels paa Børnenes eget Talesprog’’. Hva var grunnene til det?
På denne tiden var Norge sin egen stat og utsagnet over viser til at også elever på skolen skulle snakke norsk i undervisningstiden som det var ulovelig før. Hele undervisningen på skolen skulle pågås på norsk.

Henrik Ibsen og Villanden

2009-11-01T08:53:00.000-08:00

1. Presenter Henrik Ibsen og plasser ham litteraturhistorisk. Maks 350 ord. Bruk hyperlenker.

Henrik Ibsen var født i 1828 og døde i 1906. Ibsen var en norsk dramatiker og ble omtalt som det moderne dramas far. Han har en stor internasjonal betydningsfull, der han har påvirket en rekke kunster. Han har skrevet flere kjente verk som nå enda spilles på teater. Hans mest kjente verk er ’’Peer Gynt’’, ’’Kejser og Galilæer’’ og ’’Gengangere’’.

I barndommen vokste Ibsen opp i sin velstående familie i Skien. Faren hans var en forretningsmann. Som 8åring mistet familien hans formuen, og Henrik Ibsen måtte selv ut for å arbeide. Han var ikke noe spesielt flink på skolen, og drev å skrev tekster på egenhånd. Tekstene hans ble sendt til teater der hvor de ble godkjent og dramatisert.

Ibsen bodde for det meste i utlandet, og ble inspirert blant annet av internasjonal kultur. Ut fra dette skrev han sine verdenskjente verk.

2. Gjør greie for ulike fasene i Henrik Ibsens forfatterskap. Maks 250 ord. Bruk hyperlenker.

Livet til Henrik Ibsen kan deles inn i 3 faser innenfor forfatterskap. Den første fasen handler om historiske-, ide-, og diktdramaer. Den andre fasen kjennetegnes av borgelige samtids og realistiske dramaer. Den siste fasen handler om psykologiske dramaer.

I fase en begynte Henrik Ibsens forfatterskap i perioden nasjonalromantikken. I denne perioden prøvde han å skildre virkeligheten med detaljer sånn at samfunnet fikk vite sannheten om staten.

I fase to var Ibsen opptatt av samfunnsrammer og ville ha bort kvinneundertrykkelsen.

I fase tre var Ibsen opptatt av mennesket som individ. Han ville ta bort hindringer som hindrer mennesket i å utfolde og følge sine drømmer.

3. Hva innebærer ”den rstrospektive metoden” som kjennetegner Henrik Ibsens dramaer? Bruke noen eksempler fra Villanden til å vise hvordan metoden er tatt i bruk. Maks 400 ord.

Den retrospektive metoden er en fortellerteknikk som brukes i skjønnlitteratur, teater og film. Slike metoder blir brukt mye på secenen. Da begynner dramaet med konflikter. Gjennom konfliktene for vi innblikk i historien bak konfliktene og konsekvensene som har skjedd av handling i fortiden.

Verkene til Ibsen ble oversatt til flere språk over hele verden. Verkene hans hadde særlig oppfølging av denne metoden. Det eksempel på verkene som brukte slik metode er Villanden der verket hans handler og forteller om sosial engasjement og samfunnsmessige analyse.

Ibsen ønsket å skape illusjon av virkeligheten og benyttet metoder for å få publikum til å tro at de satt og tittet i stua til folk. Språkvalget var viktig å tenke gjennom, som ble fordelt til forskjellige roller. Skuespillerne fikk utdelt språk etter hvilken rolle de spilte. Noen kunne snakke dialekt, dansk-norsk mens andre kunne snakke svulstig overklassemål.

http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Ibsen
http://denkulegeita.blogspot.com/2009/01/henrik-ibsen.html
http://www.vgskole.no/teachers/norsk/litteratur/1850_1900/realismen2.php#ibsen
http://no.wikipedia.org/wiki/Retrospektive_teknikk
http://www.daria.no/skole/?tekst=2890

Det moderne gjennombruddet

2009-10-23T14:54:00.000-07:00

1. Litteraturens program
Gi en nærmere forklaring på Georg Brandes’ berømte programformulering: ”Det at en literatur i vore Dager lever, viser sig i, at den sætter problemer under debatt.”

Georg Brandes berømte programformulering dukket opp i perioden kritisk realisme (1870-90). Han mente selv at framskrittet som vi hadde blitt inspirert av Europa hadde kommet til Norge, hang det fortsatt gammeldags holdinger til ekteskap, religion, kvinne, skole osv. Han ville ha forandring på dette for få alle disse spørsmålene under debatt i samfunnet.
2. Realismebegrepet
Forklar hvorfor vi sier at naturalismen er en del av realismen. Hva er likhetene og forskjellene mellom disse to retningene når det gjelder skrivemåte og hensikten med diktningen?

Naturalismen er en retning innenfor realismen der opplegget var å være kritiske til samfunnet. Her var romantikken glemt og spørsmål og sannheter som nød, undertrykkelse og urettferdighet kom i sentrum.
Skrivemåten ble også endret under perioden. Naturalistene begynte å skildre virkeligheten med alle detaljer i verkene sine. Verkene kunne altså ikke ende godt, fordi sannheten var at hele samfunnet var i konflikt. Det ble også endring i skrivemåten mellom naturalismen og realismen. Naturalistene skulle fortelle hele sannheten, mens realistene skulle avdekke virkeligheten i verkene sine.
3. Bjørnstjerne Bjørnson
Presenter Bjørnstjerne Bjørnson som samfunnsmenneske og forfatter, og forklar hvorfor han fikk Nobelprisen i litteratur i 1903.

Bjørnstjerne Bjørnson som var et samfunnsmenneske og forfatter mente at det var alles plikt å jobbe og arbeide for virkelig likhet, virkelig frihet og virkelig opplysning. Han fikk blant nobelprisen for dette fordi han mente at Norge måtte være på hele folkets samvittighet.
4. Faderen
Pek på hvordan realismen kommer til uttrykk i novellen Faderen (1860) av Bjørnstjerne Bjørnson

Realismen kommer til uttrykk i novellen Faderen, fordi den handler om at rikdom ikke er det viktigste i livet. Bjørnson utrykker også at du ikke kan vinne kjærlighet med penger, men at man må tjene den selv.

Det moderne prosjektet

2009-10-12T02:26:00.000-07:00

Det moderne prosjektet startet på slutten av 1800-tallet i Europa. Dette startet på grunn av ideene som oppstod i opplysningstiden. Det moderne prosjektet kom til Norge på slutten av 1800-tallet. Her var Norge dårlig utviklet der 90prosent av folket var bønner og svært få kunne lese og skrive. Vi hadde noen få embetsmenn, som hadde studert i enten Danmark eller andre steder i Europa. Disse som studerte og utdannet seg ble preget av ’’toren på fremskrittet’’(opplysningstidens idealer). Disse ville utvikle staten til det bedre. Før det moderne prosjektet var det slik at alle trodde på Gud, og at ingen hadde lov til å stille spørsmål til hans eksistens. Etter hevert som det moderne prosjektet ble innført, lærte flere å lese og lærte å se på verden med et nytt syn. Det nye synet gikk ut på at hvert enkelt individ kunne påvirke alt i samfunnet, altså at alle mennesker er frie med rettigheter. Vi har flere viktige personer som har kjempet for opplysning tidens idealer. Disse er blant annet John Lock, Jean-Jaecque Rousseau, Voltaire, Denis Diderot, Ludvig Holberg, Henrik Wergeland og Charles Darwin.

John Locke(1632-1704) var en engelsk filosof og var ”oppfinneren” av ideene til det moderne prosjektet. Han oppfant empirismen, som er en teori om at alle kunnskaper må bygge på erfaring og sansing. Locke har også gitt ut mange bøker og tekster skrevet om toleranse og styrerett. Han mente at dersom staten ikke kan sikre hvert enkelt individs rettigheter, har folket rett til å kaste styret. Statstyren var folkets tjenere.

Jean- Jaecque Rousseau(1712-1778) var en stor samfunnskritikker. Han påstod at vitenskap og kultur, førte til at menneskene levde et kunstig liv, preget av materialisme og egoisme. Sitatet hans ’’Tilbake til naturen’ ’er veldig kjent og han utrykket dette med at naturtilstanden som menneskene hadde forlatt var den beste tilværelsen. Rousseau har også gitt ut ideer og inspirasjon til den franske revolusjonen og hadde stor innflytelse både i sin egen samtid og ettertid.

Francois Voltaire(1694-1778) var også en stor samfunnskritikker, som kritiserte blant annet det franske samfunnet før revolusjonstiden. Han var imot hele statssystemet som handlet om maktmisbruk, dobbelmoral, hykleri og urettferdighet. Voltaire var en deist som betyr at man tror på Gud som skaper av verden, men ikke at Gud åpenbarer eller styrer verden.
Dennis Diderot(1713-1784) var hovedaktøren for leksikonet Encyklopedien som først kom ut i Frankrike. Leksikonet inneholdt artikler som var ordnet alfabetisk, som var en forutsetning for opplysning og kunnskaper til folket. Flere deler av leksikonet ble stanset av sensuren.

Ludvig Holberg(1684-1754) er Nordens største forfatter. Han var en klassisist som skrev ironiske fortellinger med samfunnskritikk. Han skrev 26 karakterkomedier av alle slags mennesker , unntatt gjerrige folk, for det viser seg at han selv var en av dem. Siden han var gjerrig, giftet han seg aldri fordi han mente at familieliv ville koste penger. Han reiste også rundt om i Europa på egenhånd. Han døde med en enorm formue, som ble donert til et universitet som enda eksisterer i Danmark. Holberg var født i Bergen, men utdannet seg i Danmark. Konstant konflikt mellom Norge og Danmark om hvem som vokste opp denne viktige forfatteren.

Henrik Wergeland((1808.1845) er Norges mest betydningsfulle dikter i den romantiske perioden. Han engasjerte og kjempet i alle samfunnssaker. Han kalles også som far av 17-mai toget. Wergeland ønsket å fjerne jødeparagrafen fordi han mente at den var urettferdig. Han fikk forkortet den mens han levde, og den ble fjernet etter hans død. Han døde av lungekreft og det sies at han hadde ADHD etter all den engasjamenten i samfunnet.

Charles Darwin(1809-1882) var en britisk naturforsker. Darwin er mest kjent for den moderne evolusjonsteorien(darwinisme), men han har også arbeidet mye innenfor systematikk, økologi og paleontologi.

Det moderne prosjektet

2009-10-12T02:17:00.000-07:00

Det moderne prosjektet startet på slutten av 1800-tallet i Europa. Dette startet på grunn av ideene som oppstod i opplysningstiden. Det moderne prosjektet kom til Norge på slutten av 1800-tallet. Her var Norge dårlig utviklet der 90prosent av folket var bønner og svært få kunne lese og skrive. Vi hadde noen få embetsmenn, som hadde studert i enten Danmark eller andre steder i Europa. Disse som studerte og utdannet seg ble preget av ’’toren på fremskrittet’’(opplysningstidens idealer). Disse ville utvikle staten til det bedre. Før det moderne prosjektet var det slik at alle trodde på Gud, og at ingen hadde lov til å stille spørsmål til hans eksistens. Etter hevert som det moderne prosjektet ble innført, lærte flere å lese og lærte å se på verden med et nytt syn. Det nye synet gikk ut på at hvert enkelt individ kunne påvirke alt i samfunnet, altså at alle mennesker er frie med rettigheter. Vi har flere viktige personer som har kjempet for opplysning tidens idealer. Disse er blant annet John Lock, Jean-Jaecque Rousseau, Voltaire, Denis Diderot, Ludvig Holberg, Henrik Wergeland og Charles Darwin.

John Locke(1632-1704) var en engelsk filosof og var ”oppfinneren” av ideene til det moderne prosjektet. Han oppfant empirismen, som er en teori om at alle kunnskaper må bygge på erfaring og sansing. Locke har også gitt ut mange bøker og tekster skrevet om toleranse og styrerett. Han mente at dersom staten ikke kan sikre hvert enkelt individs rettigheter, har folket rett til å kaste styret. Statstyren var folkets tjenere.

Jean- Jaecque Rousseau(1712-1778) var en stor samfunnskritikker. Han påstod at vitenskap og kultur, førte til at menneskene levde et kunstig liv, preget av materialisme og egoisme. Sitatet hans ’’Tilbake til naturen’ ’er veldig kjent og han utrykket dette med at naturtilstanden som menneskene hadde forlatt var den beste tilværelsen. Rousseau har også gitt ut ideer og inspirasjon til den franske revolusjonen og hadde stor innflytelse både i sin egen samtid og ettertid.

Francois Voltaire(1694-1778) var også en stor samfunnskritikker, som kritiserte blant annet det franske samfunnet før revolusjonstiden. Han var imot hele statssystemet som handlet om maktmisbruk, dobbelmoral, hykleri og urettferdighet.
Voltaire var en deist som betyr at man tror på Gud som skaper av verden, men ikke at Gud åpenbarer eller styrer verden.

Dennis Diderot(1713-1784) var hovedaktøren for leksikonet Encyklopedien som først kom ut i Frankrike. Leksikonet inneholdt artikler som var ordnet alfabetisk, som var en forutsetning for opplysning og kunnskaper til folket. Flere deler av leksikonet ble stanset av sensuren.

Ludvig Holberg(1684-1754) er Nordens største forfatter. Han var en klassisist som skrev ironiske fortellinger med samfunnskritikk. Han skrev 26 karakterkomedier av alle slags mennesker , unntatt gjerrige folk, for det viser seg at han selv var en av dem. Siden han var gjerrig, giftet han seg aldri fordi han mente at familieliv ville koste penger. Han reiste også rundt om i Europa på egenhånd. Han døde med en enorm formue, som ble donert til et universitet som enda eksisterer i Danmark.
Holberg var født i Bergen, men utdannet seg i Danmark. Konstant konflikt mellom Norge og Danmark om hvem som vokste opp denne viktige forfatteren.

Henrik Wergeland((1808.1845) er Norges mest betydningsfulle dikter i den romantiske perioden. Han engasjerte og kjempet i alle samfunnssaker. Han kalles også som far av 17-mai toget. Wergeland ønsket å fjerne jødeparagrafen fordi han mente at den var urettferdig. Han fikk forkortet den mens han levde, og den ble fjernet etter hans død. Han døde av lungekreft og det sies at han hadde ADHD etter all den engasjamenten i samfunnet.

Charles Darwin(1809-1882) var en britisk naturforsker. Darwin er mest kjent for den moderne evolusjonsteorien(darwinisme), men han har også arbeidet mye innenfor systematikk, økologi og paeeontologi.

Oppgave i kildebruk og kildekritikk

2009-09-18T15:02:00.000-07:00

7. Hva er vanskeligst å gjennomføre av dette? Hvorfor?

I hovedtrekk var ingen av kildeoppgavene særlige vanskelige. Vi hadde litt problemer med å lage blokksitat, men det fant vi ut av. Ellers så kan indirekte sitat være litt vanskelig, for flere kildetekster kan være skrevet på samme måte som man selv villet skrevet teksten på.

8. Begrunn hvorfor dette er pålitelige kilder – eller ikke.

Kildene vi har gjennomført i de forrige oppgavene er pålitelige fordi vi har brukt kildebruken riktig.

9. Oppsummer hva du nå vet og legg det ut på bloggen.
• Inkluder en refleksjon omkring kildebruk – hva er viktig?
- Innenfor kilde er det viktig å vite hva direktesitat, indirekte sitat
blokksitat, fotnote og kildeliste er og hvordan man utfører hvem av dem.

En direktesitat er når du skriver en tekst som er kopiert fra en side, der du også har med hvem som har skrevet teksten (forfatter, årstall og sidetall skal oppgis i parentes).

En indirekte sitat er når du skriver av en tekst, men gjør det om til din egen. Her må du også husker på kilde som du legger til kildelisten.

En blokksitat er sitater som er mer enn 3 linje lage som lagres med mindre skrift en det teksten er skrevet på og legges på den venstre siden(laget som en boks).

En fotnote er å legge til et lite tall over sitatet, som kommer igjen automatisk på kildelisten.

En kildeliste er en oversiktig liste over alle kilder som er bukt i en tekst.

• Skriv også litt om hvordan kildebruk kan være både et problem og en hjelp i skolearbeidet.
- Kildebruk er som oftest mye til hjelp under skolearbeid, men man må også alltid være kritisk for noen kilder kan være upålitelige. Det kan for eksempel være en som har skrevet en tekst, og som vi bruker som kilde, men så dukkert det opp at teksten personen har skrevet er kopiert fra andre som vi ikke får vite noe om.

Fortsettelse av fordypningsoppgaven

2009-09-18T15:01:00.000-07:00

I forhold til fordypningsoppgaven har jeg prøv å få lånt en bok om ''Kebabnorsk'' men boken var dessverre utlånt.

Ellers har jeg funnet flere linker som kan være til mye hjelp:

http://no.wikipedia.org/wiki/Kebabnorsk
http://www.nrk.no/programmer/tv_arkiv/typisk_norsk/3599583.html
http://www.nrk.no/nyheter/kultur/4706940.html
http://web3.aftenbladet.no/innenriks/article479194.ece
http://www.dagsavisen.no/innenriks/article420802.ece
http://www.dagsavisen.no/innenriks/article421275.ece

Jeg har også funnet flere video filmer om ''kebabnorsk'' som jeg kan bruke som kilde innenfor fordypningsoppgaven min.
http://video.google.com/videosearch?hl=no&client=firefox-a&rls=org.mozilla:nb-NO:official&hs=R65&q=kebabnorsk&um=1&ie=UTF-8&ei=uf6zSqrqOI2P4gbUtbB8&sa=X&oi=video_result_group&ct=title&resnum=4#

Blogglekse om adaptasjon

2009-09-13T05:48:00.000-07:00

''Den siste revejakta'' er en roman som er tilpasset og lagt til rette for et nytt medium, i dette tilfelle en film.

Vi leste noen utdrag fra boka i samlet klasse, og så deretter filmen.

Senen jeg husker best fra filmen er scenen skuespilleren Kåre Conradi spiller, ''Glenn'' som blir dopet av Carl og dør en sakte og skrekkverdig død. Boka fremstiller denne scenen veldig detaljert og som en lang prosses. Filmen derimot, utarbeider scenen som en skrekkscene og kort prosess.

Nå har jeg ikke lest hele boka for å fortelle om de direkte sammenlikningene, men jeg skal prøve å fortelle av det jeg husker vi leste i samlet klasse.

Flere scener som er tilpasset i boka er også tatt med i filmen. Dette fordi filmen skal ha et ''bånd'' med boka og at man skal kunne se at det er en parallell sidestykke av boken.

Det som er fjernet i filmen er åpningen i boka. Boka starter med at Carl og Robert er på ferie i utlandet - dette har filmen utelatt. Dette er vanskelig å vite hvorfor - men jeg tenker meg at regissøren mente at feire scenen ikke var så viktig, eller at det ville vært forvirrende for publikum.

Det som er endret og lagt til i filmen er problematisk å fortelle, fordi jeg ikke har lest boka, bortsett fra noen utdrag.

Fordypningsoppgave

2009-09-10T07:12:00.000-07:00

Hei,

I norsken har vi fått utdelt en fordypningsoppgave som vi skal sette oss inn i og skrive en 3 sides tekst om.

Dette var en vanskelig oppgave å sette seg inn i, men med hjelp fra læreren har jeg bestemt å skrive om ”kebabnorsk”. Jeg føler at oppgaven passer meg bra pga at jeg selv er fra utlandet og forstår meg mer innen for dette.

Jeg har enda ikke kommet til noen problemstilling, men tenkte at fordypningsoppgaven min skulle handle noe innenfor kulturmøter, gruppespråk og påvirkning av utlandet.

Oppsett av fordypningsoppgaven:

Innledning:

Begynne å skrive en halv side om presentasjonen, altså hvorfor jeg skriver om kebabnorsk og komme frem med problemstillingen.

Hoveddel:

Drøfte problemstillingen fra forskjellige ståsteder. Skrive ca 2 sider om dette.

Avslutning:

Til slutt avslutter jeg med en kort konklusjon på en halv side, om hva jeg har kommet frem til.

Mitt arbeid fremover blir å finne kilder som jeg kan knytte til fordypningsoppgaven. Jeg har tenkt å låne bok/boker på biblioteket og søke opp nettsider som handler om ’’kebabnorsk’’.

Reklamee..

2008-05-30T00:16:00.000-07:00

Reklame kommer fra det latinske ordet reklamere og betyr å rope ut eller stadig gjenta. Det er produsenter og tilbydere som lager reklamer for å få selge dem og tjene penger på det. Alle blir på én eller annen måte påvirket av reklame, enten at man kommer forbi det ved at man kjøper varer og tjenester eller at man ser det på TV og hører det på radio. Det finnes bl.a flere ulike former for reklame. For eksempel så er samfunnsinformasjon og vare- og tjenester informasjon to forskjellige former for reklame.

Som sagt, alle blir påvirket av reklame. Men alle har også rett til å klage på varer man kjøper og få pengene sine tilbake. Det finnes også negative og positive årsaker ved reklame. For eksempel så er det positive ved reklame; at vi kan få forskjellig informasjon om forskjellige varer og tjenester uten at vi selv spør om det. Det negative er da at det kan bli for mye reklame for noen, og at det blir unødvendig med reklame på alt, sånn får eksempel når man har reklame på hvor mye grillpølser er på tilbud. Reklame viser bare de positive sidene ved en vare og ikke de negative.

Jeg synes at reklamer som fungerer som pauser når man ser film på tv er unødvendige. Iallefall når de varer over fem minutter. Men det kan jo være bra med lange pauser som inneholder reklame for da har man sjansen til å gå på toalettet eller gå å drikke vann osv.
Det har vært mange nye trender for reklame i de siste årene. Sånn for eksempel at ny teknologi har ankommet og at produsenter av reklame legger mest vekt på å påvirke ungdommene siden det er de som lettest lar seg påvirke. De som er veldig imot reklame kan kjøpe uadresset nei takk reklame klistremerke, da er man sikret på at man ikke får uadresset reklame levert i posten.

Finn – mulighetenes marked

2008-04-24T11:05:00.000-07:00

Finn.no er en norsk nettside med mulighetens marked, der alle kan legge inn annonser på det de vil selge(innkludert alt). På finn.no kan du finne deg jobb og yte tjenester, du kan finne reisebilletter inkl. hotell, kjøpe hus, bil, båt, buss, lastebil, moped osv. På finn.no kan du også finne et sted du letter etter på kartet over hele verden.(der kan du også søke etter adresser, bedrifter, personer og telefonnummere). Du kan også klikke deg inn på finn.no møteplassen der du kan møte single folk.
For ungdommer er vel den mest populære linken ''torget'', der man kan kjøpe småting, som ski, ipod, sofa m.m.
Det er 208 399 annonser på finn.no og det legges inn ca 4000 nye annonser hver dag.
Jeg valgte å skrive om nettstedet finn.no fordi jeg synes at det er en bra nettside som alle har muligheten til å bruke(unntatt små barn). Om du søker deg jobb så er det bare å laste ned CV-en din på finn.no og vente på jobbsvar. Ungdommer kan søke etter tjenester som, vaskehjelp og barnepass.
Jeg vil anbefale å bruke dette nettstedet til alle som ikke har gjort det før.

Malin Reitan- Sommer å skolefri

2008-04-17T11:57:00.000-07:00

11 åringen, Malin Reitan vant grand prix jr med sin søte og vidunderlige stemme i sommer å skolefri. Sangen handler om sommerferie, der man kan ta på seg sommerkjoler og spise så mye is man vil uten å tenke på skolen. Den handler også om sol skinn, blå himmel og glemme vinteren som er kald og lang.

Jeg tror at det Malin prøver å formidle er å glemme skolen når man har ferie spesielt sommerferie.

Sangen henger sammen med masse rim. Når man hører sangen så kan man fort se for seg bilder av det Malin synger. Sangen er enkel og grei med en fin rytme. Malin gjentar masse om og om igjen, men det gjør bare at vi forstår teksten bedre.
Malin har også laget en video til sangen, der alle har på seg sommerkjoler. Koreografen er ganske bra, der flere jenter danser mens Malin er midtpunktet.
Jeg valgte å analysere denne sangen fordi jeg synes at den formidler en bra budskap; å ha det gøy i ferier.

filmanmeldelse

2008-03-27T10:57:00.000-07:00

Mannen som elsket Yngve

Tores Renbergs roman ''Mannen som elsket Yngve'' ble en stor klassiker da den kom ut i 2003. Boka har solgt over 50 000 eksemplarer i Norge og ca 10 000 i Sverige. Han og regissøren Stian Kristiansen bestemte seg for å lage en film av romanen i 2008.
Filmen er norsk, og varer i 1 time og 39 minutter. Manuset er tatt fra romanen. Skuespillerne som spiller i filmen er: Rolf Kristian Larsen, Ida Elise Broch, Arthur Berning og Ole Christoffer Ertvaag. Filmen ble også en like bra klassiker som romanen.
Jarle og hans beste kompis Helge lager bandet Mattias rust band. Katrine er dama til Jarle og henger med han og bandet bestandig. Forholdet til Jarle og Katrine er ganske så seriøst og begge tror på at forholdet deres kommer til å vare livet ut.
En dag begynner en ny gutt i klassen. Han er ikke en hvilken som helst gutt, nei det er Yngve. Han er beskjeden, går annerledes kledd og hører på annerledes musikk. Jarle blir tiltrukket av han. Han dropper Katrine, Helge, bandet og familien for å være med Yngve.
Dagen bandet skal på senen kommer. Hele klassen er invitert og Yngve kommer så klart. Etter konserten er det fest. Alle sammen drar dit. Yngve spiller tilfeldigvis av en spesiell kassett som han fikk av Jarle foran alle. Jarle blir sur og banker han. Mens han slår og skriker til Yngve visker også inntil øret hans at han er forelsket i han. Yngve blir lei seg og løper ut på brua. Jarle er også sur men isteden for løpe etter Yngve fester han videre og ender i sengen med en jente fra klassen. Katrine finner det ut og slår opp med Jarle. Hun er faktisk villig til å gi han en sjanse til men den ødelegger han når han spør om hun har sett Yngve. Jarle er helt fra seg, skjønner ikke hva som skjer med han. Han tenker bare på Yngve som ingen har sett etter festen. Helge inviterer Jarle med ut på bar der de spiller biljard. Der forteller Helge at han og Katrine har et affære, siden Jarle ikke stilte opp for henne. Jarle blir helt fra seg og ender i slåsskamp med Helge også. Han går hjem til Ynge og spør lillesøsteren hans om hvor Yngve er. Hun svarer med: Han har vært ute på bruen, der han ikke får lov til å være. Nå er han i det store hvite huset han drar til når han er lei seg.
Jeg likte filmen veldig godt ikke bare fordi den forteller om et homofilt forhold mellom ungdommer, men også fordi den er verdig morsom. Jeg anbefaler alle ungdommer å se filmen og lese boken fordi mange av følelsene vi får se er de samme som vi går gjennomgår i ungdomstiden. Skuespillerne i filmen lever seg bra i rollene sine og derfor blir hele filmen perfekt og fullkommen.

Kommentere artikkelen om millenniet

2008-02-26T03:25:00.000-08:00

Jeg valgte å kommentere artikkelen i dagbladet om millenniet som er folk født fra 1980 til 1995, altså oss.

Etter min mening er artikkelen bra skrevet og ganske morsom. Er ikke sikker på om dette gjelder alle millenniet, siden det er forskjell på alle. I artikkelen står det at alle millenniet har mindre respekt for de eldre og at vi tar alt for gitt. Det finnes jo forskjellige meninger fra folk til folk, men artikkelen hadde mange gode argumenter for det de skrev. De skrev også at nå til tider så bytter man jobber ganske ofte. Lite vanlige var det før for da måtte man jobbe den jobben som lå til familiens generasjon. Mens dette avhenger jo egentlig av karakterene man har for å kunne bytte jobb ofte.

2008-02-14T10:01:00.000-08:00

Ukens oppgave er skrive om om hvordan vi kan skape en bedre skole. Jeg har tenkt å skrive om at vi burde skaffe uniformer ved skoler siden elevenes egen klesstil forstyrrer deres konsentrasjon på skolen.

Mange ungdommer nå til dags, er ganske opptatte av utseendet sitt. De gjør nesten alt for å ”bli med i gjenger”. Først og fremst sier jeg bare at man går for langt når unge jenter kommer på skolen med korte topper, skjørt og gutter overdriver kanskje litt når de drar underbuksene sine lang opp, over magen og drar buksa ned til akkurat over knærne. Som dere kanskje tenker dere så er jeg for uniformer ved skoler. Jeg skriver dette innlegget nå for håp om å få skoleuniformer ved ungdomskolene her i Norge. De ungdommene har rett å slett gått for langt. De mister all konsentrasjonen sin får å faktisk lære noe av det som kommer til nytte seinere i livet, fordi de er for opptatt av utseende sitt. Jeg sier ikke at utseende ikke er viktig, men under læreprosessen burde man faktisk prøve å følge med ellers så er det ikke noe vits at man går der. Når man da kommer hjem, så kan man ta av seg uniformen og kle seg ut etter hvordan man synes er finest. Uniformer er jo den beste løsningen til dette problemet, for da er det også mindre klasseforskjeller og den støtter også på ingen religioner. Da er det altså ikke lov til å komme på skolen med et korshalskjede eller en bruka over hodet, eller noe annet som utmerker en fra de andre.

Utseendet og forskjellige klesformer ødelegger ikke bare får en, men også får de ande som faktisk vil høre på det læreren prøver å si. Man kan fort bli distrahert av mange ting, men først og fremst av alle de forskjellige klesformene sånn for eksempel gutter som sagger, jenter som bruker korte topper, skjørt osv. Igjen løser uniformer de forskjellsbehandlingene og mobbehendelsene. For hvis alle hadde på seg like klær så er det ikke noe vits i å mobbe en fordi han/hun har stygge klær.

Mange elever sier nei til uniformer fordi de vil ha klasseforskjeller. De vil at alle skal utmerke seg på en spesiell måte, selv om mobbing og andre ting blir involvert. Ledelsene under skolene vil ha slutt på all forskjellsbehandlingen og mobbehendelsene. Man skjønner jo fort at det er klasseforskjellene som får forskjellsbehandlingene til å skje, og at det utmerker de som er ”populære” og de som er ”nørder”. Den populære er altså rik og pen, mens nørden er mer skoleflink og spesiell på en egen måte.

Før i Norge var det ikke så mye klasseforskjeller. Grunnen til det kan være at det nesten bare fantes norske innbyggere her, og fordi alle skoleelevene var interessert i å lære noe. Gjennom tidene har det kommet flere utlendinger til Norge av spesielle grunner. Da har de norske blitt ”snobber” og begynt å mobbe en fordi han/hun ikke ser ut som de man er vant til. Norge er et bra land med masse industri og den har gitt alle ungdommene som bor her en rett til å utdanne seg. Mange setter ikke pris på alt det, de vil bare ha mer, og tar alt for gitt. De tenker alt for lite på alt som skjer utenfor deres ”egen verden”. For eksempel så er det mange ungdommer i andre land som ønsker å ha de samme mulighetene som vi har her. Men det tenker vi ikke så mye på, ellers så hadde vi ikke tatt alle mulighetene for gitt. I framtiden tror jeg at det kommer til å bli mye mer klasseforskjeller enn nå, hvis vi fortsatt er imot uniformer. Dette kan altså forandres hvis vi bare innfører uniformer ved soler.

Da tror jeg at Norge kommer til å bli et bedre sted å leve i, og når alle elevene konsentrerer seg får å lære noe undere læreprosessen, uansett hvilken linje de går i. Da tror jeg faktisk at de fleste vil lykkes i det arbeidet de gjør.

Sammenligning av blogger

2008-02-07T07:16:00.000-08:00

Ukens oppgave er å sammenligne tre blogger med tanke på utforming, oversikt, funksjon osv.

Jeg har valgt disse tre bloggene: oslostilhttp://www.oslostil.com/, javielsker http://javielsker.blogspot.com/ og getnanoismedhttp://getnanoismed.blogspot.com/2007/10/en-finsk-stolthet-och-ett-nytt.html

Oslostil er en ålreit blogg som viser Oslos gatemote. Siden har en veldig fin layout men har dessverre ikke så mye innhold, men den har linker som fører til mange andre noder. Alt på "Oslostil" er skrevet på engelsk. Jeg liker spesielt det at siden endrer forsidebilde hver måned.

Javielsker er en blogg som er skrevet av en svenske som bor i Norge. Han skriver om det å være svensk i Norge, om ting som er typisk norsk og hva som burde vært annerledes. Det jeg synes er bra ved denne bloggen er at alle innlegg har et bilde, og det er veldig morsomt å se ting fra hans perspektiv.

Getnanoismed er også en annen blogg som handler om mote. Jeg liker spesielt bloggnavnet "getnanoismed", fordi personen har brukt sitt egent navn Nano. Alt er skrevet på svensk
og siden har mange fine mote bilder og linker som fører til flere noder.

Jeg likte egentlig alle bloggene. Om jeg måte velge den beste av disse tre, så ville jeg valgt Javielsker fordi jeg syntes den var den mest morsomste bloggen fordi vi får se hva en svenske mener om Norge.

Velkommen til min blogg(=

2008-01-25T03:59:00.001-08:00

"Prosjekt blogg" er en oppgave som vi fikk i norsktimen. Bloggen skal brukes til faglig refleksjonk og skal oppdateres en gang i uka til hver norsktime.

Oppgaven skal vare ut semesteret, hvor vi til slutt får en karakter på bloggen etter hvor kreative vi har vært.